Hvordan er det å bli tobarnsmor?

Hvordan er det å bli tobarnsmor?

Mange spør om det nå når jeg er fersk tobarnsmor. Ofte svarer jeg «litt overveldende, men fint».

Sannheten er at jeg nesten ikke har energi til noenting!
Etter to uker med pappa hjemme, hvor vi flyttet inn i nytt hus sitter jeg nå hjemme med vår 3uker gammel baby.
Jeg sover max 2timer sammenhengende på natt, jeg må knipe konstant for ikke å tisse meg ut og løper like ofte på do av samme årsak. Og ikke glem hemoridene, de som stjeler av min egentid. Hvem har vel ikke gjemt seg på do, bare for litt egentid?

Og du? Viste du at amming er en kunst? Jeg burde vel ha lært etter første barn, men det har jeg altså glemt.. Såre brystvorter, tårer som triller når du legger til barnet, brystspreng og melkeblemmer.. Og så ammer du gjerne hver 2.time eller mer… Jeg elsker å amme, det er så fint med nærheten og kosen. Men amming er også utmattende og tidvis smertefult.

Å ha baby byr på en del utfordringer jeg hadde helt glemt. For eksempel er det å komme seg ut døra noe som tar en hel evighet. Er mini mett? Tørr i bleien? Har jeg huska lue, stellebag og er stellebaggen fylt med det mest nødvendigste? Det er ett stress uten like og dagens største utfordringer er å komme seg til barnehagen å hente storesøster… det er slik at gamle «traumer» sitter i kroppen… Min kropp har ihvertfall ikke glemt at storesøster gråt konstant i bil, vogn og hver kveld/natt i 5mnd. Når alarmerende gråt starter går kroppen min inn i full beredskap, eøler6stress om du vil… Det er en konstant frykt for at det skal bli hylgråt I bilen…

Er det ikke noe kos da? Ååå jo, massevis. Jeg elsker å bære, kose og dulle med lillesøster. Jeg elsker også når hun sover og jeg kan bruke all min ledige tid med storesøster. Hun trenger nemlig å vite at hun er like elsker og minst like viktig som før mini kom i hus. Storesøster må stadig trygges på at mamma ikke skal noe sted og at lillesøster ikke bare er på lån. Vi 4 er nå en komplett familie. Barna våre betyr alt for meg og nå om dagen handler det om å ha nok energi til å være en god mamma for dem begge – faktisk er det mitt eneste fokus om dagen. Heldigvis har jeg verdens beste mann og de pappa, for han forstår det og gjør alt han kan for at vi skal ha det godt som en familie 💞

All kosen og bæringen som må til for hjelpe en liten baby med luftsmerter og annet har gjort at jeg har pådratt meg en senebetennelse – spesielt fint i en flyttesituasjon… Urinveisinfeksjon og såre brystvorter har gitt kroppsverk og svimmelhet og jeg er drittlei av å svette og bytte x antall bind om dagen.

Åååå så sjarmerende jeg føler meg… Mannen min kysser meg å sier jeg er sexy, mens jeg prøver fortvilt å stappe en deigete mage ned i buksa (må enda bruke gravidklær 3uker etter fødsel…). Jaja, enda godt jeg har fint hår tenker jeg, og kysser han ett takk…

Jeg hater å gå gravid!

Jeg hater å gå gravid!

Tårene bare triller. Jeg sitter i sofaen og hele dagen har gått uten at jeg har orket noen ting.
Vi startet dagen så fint, vesla og jeg – men da hun dro i barnehagen kom «orken».

Jeg er så trøtt – hele tiden! Det er så overveldende og i dag tillot jeg meg å sove. Jeg sov i 3timer, midt på dagen og rakk egentlig ingenting av det jeg skulle i dag.
Følelsen av ubrukelig kommer som kstsende over meg og jeg kjenner «orken» tar meg igjen. Jeg hater å gå gravid! Jeg hater å ha lite overskudd.

For sannheten er at i går var vesla hjemme fra barnehagen, der var en veldig fin dag – men uten duppen hennes ble det ingen hvile på meg, og det tåler ikke gravide meg. Så I går kveld var jeg så sliten at tårene trillet. De dumme tårene som kommer alt for ofte om dagen…
Tenk å ikke orke å være med sitt eget barn en gang. Jeg gremmes av å skrive det, men det er jo sant. Jeg gledet meg til å levere vesla I barnehagen i dag, vet hun koser seg der og jeg er så ufattelig sliten hele tiden. Tårene triller igjen, orker ikke å tørke de bort, det kommer bare nye…

Sorgen over å være en jeg ikke føler er meg er stor. Det er nå jeg og vesla skulle brukt tiden så godt. For når lillesøster kommer så vet jeg at det blir tøft. Vesla har vært det absolutt viktigste i livene våre i snart 3år – nå må hun snart dele glansen og jeg kjenner en stor sorg over at relasjonen vår skal endres.

Samtidig undres jeg over om jeg vil elske begge barna like mye?! For det jeg føler for vesla er så intenst, hvordan skal jeg kunne romme to på samme måten? Jeg angrer ikke på at vi valgte å få en til… Tror jeg da! For jeg har hatt stor glede av å ha søsken. Faktisk har det vært den beste gaven i livet, den gaven vil jeg jo gi vesla. Å tenke på det får tårene til å stilne litt, pulsen roer seg og jeg klarer å se litt klarere…

Jeg må bare huske å puste!

Og innimellom må jeg bare gråte, store krokodilletårer. Mulig det er en mild svangerskapsdepresjon, men jeg akter ikke å skamme meg over det. Denne kroppen som er et resultat av svangerskapet frarøver meg kroppen min, energien min og «jeg-et» mitt i 9mnd, det må være lov å synes at det er skikkelig dritt!

Hundeskyss fra skole og barnehage

Hundeskyss fra skole og barnehage

Jeg må bare dele denne opplevelsen med dere, for det er noe med barn og dyr som gir meg så enormt stor glede!

Les mer «Hundeskyss fra skole og barnehage»

Trøtt eller trassig ?

Trøtt eller trassig ?

Min vakre, omsorgsfulle, sterke jente har akkurat bikket 2år og står i en Berg og dalbane av følelser nå. Hun vil være mammas beibi (som hun sier selv), ha på bleie selv om hun har vært bleietørr siden i sommer og like fort vil hun klare alt selv.

Les mer «Trøtt eller trassig ?»

Lørdagsmorgen som småbarnsmor

Lørdagsmorgen som småbarnsmor

Det er helg og vesla har turner over, rundt og under meg i tre episoder av Villmarksliv. Druer ble inntatt i litt for stort antall og vi begge kjenner det rumler godt i magen. «Aua magen» sier vesla og setter seg opp i senga (igjen), med det samme kommer det en real rap. Jeg ler litt å ser hun smiler, ble det bedre nå spør jeg? Og vesla nikker og ler.

Les mer «Lørdagsmorgen som småbarnsmor»