Jeg merker det veldig godt at «prosjektet mitt» er helt i startfasen. Sekken har vært litt for tung og jeg har allerede på fire dager pakket den om to ganger. Noe for å lette vekten og noe fordi jeg stadig finner bedre måter å pakke på. Smarte løsninger dukker opp med erfaring!
I skrivende stund ligger jeg i teltet. Regnet høljer bokstavelig ned. Og jeg priser meg lykkelig for at vi rakk å spise kvelds før himmelen åpnet seg.
Kim slo følge i dag, selv om han skal på jobb i morgen. Utrolig koselig, på samme tid som det ble en god grunn til å ikke gå så langt.
Selv om det er tidlig i fasen, så setter jeg pris på selskap. Noen å dele disse små gledene med. For over alt hvor jeg går, ser jeg noe som er verdt å dele. Og gjennom bloggen får jeg muligheten for akkurat det.
