I går gikk dagen med på å utføre service på sykkelene mine, i solveggen. Nå som det bare er få dager igjen til Kvist kommer er det viktig å få alt på plass. Så etter at syklene var i orden, fikk jeg både skyss og selskap på stien inn mot Skjelbreia gård.
Vi startet ut fra parkeringen ved Krokhol (det er hit bussen går) og syklet stien inn mot Skjelbreia. Første del av stien er merket med privatvei og skiløypa, og er greit fremkommelig både til forts og på sykkel. Etter ca 2.5km kommer du til et kryss, hvor du tar til høyre. Her er det godt skiltet. Denne delen er løypemerked og sykkelrute/trillesti. Nå er ikke jeg noe terrengsykler, på tross av min utrolige sykkel er jeg noe pinglette i terreng. Men trillesti? Stien var full av store steiner, gjørme og vann. For en dreven syklist er nok dette den ultimate løypa, men siden den står merket som trillesti hadde jeg en litt annen forventning. 5km inn til gården ble relativt brodelig fordelt med tid sittende på sykkelen og tid til fots…
Inne på Skjelbreia møtte jeg to trivelige menn som var der for å trene hund. De fortalte litt om det som foregår der oppe og sine egne hunder. Jeg for min del kjente det kriblet godt i kroppen og er nå kjempe gira på å få Kvist hit. Nå får jeg mulighet til å bli kjent med en verden jeg har drømt om å tatt del i lenge! Jeg kan ikke annet enn å smile!
På tur ut fra Skjelbreia valgte vi en rute som går i retning Bysetermåsan. Når du kommer dit er det vei ned mot Fjell, før et kort stykke på hovedveien mot Krokhol. Denne ruta er enkel å sykle, og går fort, selv om den er 8km lang.
Jeg kommer nok til å bruke begge rutene og kanskje (bare kanskje) blir jeg etterhvert mye tryggere på stisykling!
