Jeg kan enda kjenne iveren over å komme igang med prosjektet mitt «fra hus til telt» i kroppen. Følelsen av mestring, spenning og glede kunne nesten kjennes på huden. Jeg planla og la til rette for at prosjektet skulle gå helt som planlagt. likevel var det en god del ting jeg ikke tok høyde for.
Jeg lå mye ute på Skjelbreia etter at Kvist kom til meg. Under planleggingen fant jeg en trillesti på 5km som jeg tenkte kunne gjøres unna raskt på sykkel. Trillestien viste seg å ikke være egnet for sykkel, og de 20-30 minuttene ble til 40-50 minutter i stedet. Med 40-50 minutter til og fra til bussen, en busstur med bytte på totalt en time ble dagen bestående av 4 timer reise. Når jeg enda gikk på skolen mestret jeg det fint, fordi skolen ofte har kortere dager enn en vanlig arbeidsdag. Så kom praksis hverdagen og innleveringer krypende innpå. Å skulle jobbe, lære mye nytt, skrive oppgaver, lese til eksamen og begynne på bachelor krever overskudd og internett. Med så mye reise og ingen nettdekning måtte jeg til slutt krype til korset. Etter bare en måned i marka måtte jeg kaste inn håndkleet.
Skuffelsen har vært tung å svelge! Det er så lett å fortelle de gode historiene, men så utrolig vanskelig det er å skulle dele de mindre gode.
Det toppet seg når Kvist etter noen dager inne utviklet mer og mer separasjonsangst og brøt seg ut av to bur. Siste gangen skadet hun seg ganske mye og jeg måtte ta det vonde valget om å kjøre henne hjem igjen. Etter tre uker med den vesle alaskahusky tispen ble jeg helt forelsket! Å gi henne fra seg har vært utrolig vondt.
Push yourself because no one else is going to do it for you
Det nytter ikke å bruke energi på det som har vært, nye mål er satt! Jeg jobber mye for innsatstyrken de neste helgene og får da sovet mye ute. Alle frihelger blir i marka og så fort praksisen er over (6 uker) prøver jeg å flytte ut i telt igjen. Frem til da blir det trening og skole i fokus. Har du forslag til gode dagsturer som egner seg til etter jobb, del mer enn gjerne! 🙂
Jeg skjønner din frustrasjon så godt. Ofte har man gode planer og er supermotivert, men så har livet en tendens til å ha egne planer har jeg intrykk av. Jeg har også den lengselen etter å leve mest mulig i telt og kjenner at alt stress slipper tak når jeg kommer inn i naturen. Føler at jeg lærer mer og mer og får bedre og bedre erfaring med å takle alle uforutsette ting som hører med utelivet.
Gleder meg til å følge deg videre. 😀
Takk Sissel 🙂 så godt å kunne dele det med noen som forstår. Min plan om et halvt år ble bare en og en halv mnd. Eksamener og bachelor må få ta sin plass i hverdagen, men håper å få til en mnd til før jul. Kanskje blir det lettere når jeg er ferdigutdannet 🙂 del gjerne tips på veien Sissel 🙂