TICC – vi lever i et paradis

Da er dagen over og jeg prøver å reflektere litt over disse tre svært innholdsrike dagene. Det er lett å bli blendet av luksusen det er å kunne trene hver morgen for så å hoppe i vannet, og deretter bli servert frokost. Maten er fantastisk, personalet er veldig hyggelig og naturen er ubeskrivelig. Vi lever i et paradis, hvor noen vasker rommene våre og enda hører jeg noen snakke om savn etter eget bad og kjøleskap. Måten vi lever på her nede er i stor kontrast til hva storparten av befolkningen gjør.

Vi har fått en innføring i kulturen her i Tanzania, eller slik de beskriver den swahili kultur, med swahili språk, swahili musikk og dans, swahili mat. Swahilipeople (folket) er et svært stolt folkeslag som bærer kulturen med seg med høyt hevet hode. Jeg liker spesielt godt hvordan swahilifolket setter det høyt å hjelpe andre. Det er ikke et valg å ville hjelpe noen, det er et levesett og kanskje en av grunnene til at de her nede lever som storfamilier. Hjemme i Norge lever vi gjerne sammen som mor, far og barn. Her nede er det ikke uvanlig å finne foreldre, barn, besteforeldre, tanter og søskenbarn under samme tak. Er bestemor skrøpelig så får hun flytte inn, trenger onkel hjelp får han flytte inn han også. Det er ganske unikt!

Sammen med økt forståelse for kulturen får vi en innføring i swahili. Læreren vår Siagi er en svært energisk og veltalende mann, som engasjerer hele klassen. Når han skulle presentere seg selv åpnet Siagi med at alle i verden liker han, lenger før de har møtt han. Vi tittet litt tvilende på hverandre, før han fortsatte med å fortelle at Siagi betyr butter på engelsk, og hvem liker vel ikke smør?! 😉 Stadig kommer han med hvordan et ord har flere betydninger på ulike språk, hvordan norsk er et musikalsk språk, mens swahili er romantisk slik som eksempelvis spansk. Det er gøy å lære et nytt språk, når læreren er så engasjert og dyktig i det han gjør!

KWAHERI (hade)