Det er bare fem dager siden jeg reiste fra Norge til Tanzania. Til nå har det skjedd så mye, at jeg ikke helt har rukket å kjenne på savnet etter de der hjemme…
Dagene i Tanga har vært innholdsrike. Hver dag har jeg stått opp ca 06.30 og startet dagen med en treningsøkt. Jeg kan ærlig innrømme at det er et tappert forsøk på å virkelig «ringe inn» det nye året og legge til rette for gode vaner her nede. Det er et lite «treningsrom» her, med noen gardiner til vegger. Inne der er det en benk og noen få manualer og ute er det en bokse-bag, som til nå har fått stått urørt av meg. Treningen går i egenkroppsvekt og utnyttelse av utstyret ved hjelp av fantasien og avsluttes med svømming som trening og avkjøling. Motivasjonen kommer lettere når alt du trenger for å gå ut døra er en shorts og ei t-shorte.
Med trening og sol er det lett å glemme at vi ikke er her på ferie. Men innimellom all solen har vi hatt flere leksjoner, de fleste holdt av innfødte og noen få norske. Det er både interessante og lærerike leksjoner. Vi startet med introduksjon av TICC og deres måtte å jobbe på etter frokost. Deres slagord er CONNECT – COMBINE – CREATE. Det handler om å sette land og personer i kontakt med hverandre og sikre god kommunikasjon, slik at vi kan dele og sette pris på ny lærdom og erfaringer. TICC er opptatt av at man sammen skal legge en plan og at man hele tiden må evaluere og tilpasse. For at dette skal fungere sier TICC at alt må dokumenteres slik at det kan følges opp.
Nå som vi har fått en god innføring i det teoretiske rundt TICC, var det ekstra gøy å få mulighet til å trene på å benytte tolk til klient (eller pasient som vi ville sagt hjemme i Norge). Vi satt sammen i grupper hvor vi først ble presentert en case. Ut ifra casen skulle vi planlegge spørsmål vi ønsket å stille, for å så å stille de til klienten (en swahilitalende ansatt ved TICC) via tolk. Vi fikk en reel case, hvor det var en 15 år gammel jente som hadde diaré, feber, utslett på hele kroppen samt at hun var synlig tynn. Jeg med min norske erfaring klarte ikke umiddelbart å tenke på at dette kunne være HIV som utviklet seg til AIDS. For selv om jeg er kjent med sykdommen som svekker kroppens immunforsvar, så er ikke det noe stor problematikk hjemme i Norge. For meg ble det en liten vekker på at jeg under dette oppholdet må fokusere på å forstå og kunne nye sykdomsbilder. Jeg tenker det kan være svært nyttig i en tid hvor det er mye innvandring til Norge og mange som krysser grensene gjennom reise. Etter at vi hadde stilt spørsmålene våre kom vi selv frem til at pasienten vår var HIV-positiv, men det var fint å få en tilbakemelding og råd om hvilke spørsmål som er viktige å stille, samt tips til hvordan vi kunne møte pasienten. De er veldig dyktige i hva de gjør og det er godt å kunne støtte seg til noen som kjenner til sykdomsbildet og kulturen, når vi selv skal prøve oss.
USIKU MWEMA – God Natt
OBS! jeg bruker nå i gjennomsnitt 15 min – 1 time på å laste opp 1-5 bilder. Men det kommer flere 😀