Et nytt eventyr!

 

Når rastløsheten tar overhånd, da må jeg ta steget ut av komfort sonen min og kjenne litt på at jeg gjør noe som får blodpumpa til å pumpe litt ekstra.

Anything that gets your blood racing is probably worth doing

Hunter S. Thompson

 

 

Jeg har vært her i fire uker i dag. Tiden går gått fryktelig fort, samtidig føles det som fryktelig lenge siden jeg dro hjemmefra. Det er et faktum at i Tanzania er det ikke likestilling som hjemme og når mørket siger inn er det ikke lenger trygt å ferdes alene som jente.

Jeg kjenner litt på det vi i Forsvarer kaller «brakkesyke». Den følelsen du får når du oppholder deg lenge på et sted og du ender opp med å føle deg «giddalaus», ikke orke noe. Jeg har litt følelsen av at det er åpen soning, hvor jeg kan bevege meg fritt inne på TICC, men det er en del restriksjoner om jeg skal noe annet.

Jeg smiler litt av meg selv når ordene blir til setninger mens jeg deler tankene mine. Det er ingen tvil om at vi mennesker stort sett alltid finner noe som kunne vært bedre. Selv om jeg savner vinter, skiene mine, turer i marka og friheten av å bare være i naturen, så har jeg det utrolig bra her. Løpeturene alene utenfor TICC blir stadig lengre jo mer kjent jeg blir med området og kulturen.

Jeg higer etter å lære mer om Afrika, om Tanzania og kulturen. Jeg begynte å kjenne rastløsheten ta tak i kroppen ganske tidlig og i forrige uke sendte jeg mail til Ruth. Ruth driver TICC og er veldig kjent i området. Jeg tenkte hun måtte være rett person for å få noen innspill på hvordan jeg virkelig kan få oppleve Tanzania og ikke bare disse turistmagnetene. Dagen etter fikk jeg svar og da fikk jeg endelig kjenne blodet bruse litt.

 

 

På onsdags morgen drar jeg i retning Lushoto, hvor jeg skal slå følge med to som skal innom Changantu, som er en masailandsby på veien. Når de andre drar videre har jeg valgt å bli igjen for å få den genuine masai opplevelsen. Jeg skal bo i masai hyttene hvor jeg skal sove på brisk med kuskinn. Maten må jeg selv ta med, men de vil hjelpe meg med å tilberede den, så det blir litt som en camping opplevelse.

Her på TICC har vi masaier som vakter og vi får stadig høre litt om kulturen til et av de best kjente afrikanske folkeslagene. Noen av de tingen vi har fått høre er hvordan de er liberale på å dele på konene og at de derfor ikke vet sikkert hvem som er far til barna, som igjen oppdras i fellesskap. Vi har også fått høre hvordan løver gjennom så mange år har blitt drept av masaier har opparbeidet seg et instinkt til å flykte ved synet og lukten av masaiene. Som masai og kriger er det en del av kulturen å drepe en løve med bare spyd for å bli voksen og dette er en lang tradisjon som tildels føres videre i dag.

Men nå skal jeg i stedet for å lese og høre om masaifolket, få oppleve de og deres levemåte på nært hold. Jeg gleder meg til nye opplevelser både i natur og med ny kultur.