Hund for Friluftsliv ?

 

FullSizeRender 4
Meg og Kvist på tur

 

Jeg sitter å planlegger ny tur og  har kartet foran meg i skrivende øyeblikk. Egentlig skulle jeg ha skrevet logg for sykepleiepraksis, men tankene mine et helt andre steder. Målet for turen er ikke helt bestemt enda og egentlig hadde jeg aller mest lyst å dra ut i kveld. Jeg er oppvokst med uttrykket “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”, men i dag frister det ikke å ut i regnet. Bakken er hard enda og jeg vet det vil bli en våt affære, når jeg egentlig bare trenger litt sol og frisk luft. Uansett føles dørstokkmila litt lengre i dag og valget om å stikke ut i regnet er litt tyngre. Spesielt  når det bare er meg som skal på tur. Tankene mine vandrer ofte tilbake til i sommer, da jeg var så heldig å få låne Kvist. Kvist er en Alaska husky, som eies av BC Kennel på Røros, ei yndig lita frøken som var med å lagde mange gode minner i sommer.  Hun gjorde ikke naturen vakrere, men hun gjorde at jeg alltid hadde en å dele opplevelsene mine med …

Snart er jeg sykepleier og da trenger jeg ikke å løpe mellom studier og jobb. For meg betyr det at jeg endelig kan begynne å tenke på å skaffe meg hund. Jeg har alltid interessert meg for hund og lest rasebøkene fra perm til perm og søkt informasjon på nettet. Jeg fikk min aller første hund da jeg var 12år gammel. Den lille vimsete cocker spanielen het Pedro og bodde lengre opp i gata. Flere ganger i uken gikk jeg innom etter skolen og gikk tur med han. Han betydde så utrolig mye for meg, og da eierne skulle flytte til Svalbard bestemte de seg for å sette bort hunden. Han likte ikke ekstrem kulde og lå heller på ryggen og snorket høylytt enn å ut i snøvær. Jeg gråt mine modige krokkodilletårer i to uker, før han en dag på trappa hjemme når jeg kom hjem fra skolen. Mamma hadde innsett at jeg ville være i stand til å ta vare på han etter disse to årene, og sammen hadde hun og eierne blitt enig om at han skulle være min. Og da var det gjort, en gang hundeeier, alltid en hundeeier 😉

Det er vanskelig å velge hund og  jeg står mellom brukshund og en mer allsidig turhund. Akkurat nå kjenner jeg valget faller mot en sterk og arbeidsom turhund, en med god pels som tåler å være med, uansett værforhold.

FB_IMG_1462001680373
Noah – storpuddel

 

For nå snart seks år siden hadde jeg en storpuddel, som foretrakk å ligge på skuldrene mine på de lengre turene. Som la seg ned og «gav opp» når det ble for kald. Jeg kledde på han, trente han opp litt etter litt for å bygge kondisjon og muskulatur, uten effekt. Han var ganske enkelt ikke en hund for mitt bruk, men for noen andre ble han den perfekte familiehunden. Det var spor av allergi som hadde påvirket mitt valg og etter at Noah ble omplassert bestemte jeg meg for ikke å skaffe meg hund, før jeg hadde hundegård/kennel og kunne velge den rasen som passer meg best.

Med friluftsliv som hobby trenger jeg en hund som liker å jobbe og kan bære med sin egen mat på tur, eller hjelpe meg å dra pulken. Den må tåle at det snør sidelengs og vi må samarbeide godt. Jeg har lest om blant annet alaska husky, alaska malamute, siberian husky, grønnlandshund med flere. De har alle gode egenskaper som jeg tror passer meg, men hvordan velge riktig?

 

dav
Møtte disse Alaska Malamutene på skolen – er de ikke vakre?

 

Alaska Malamute

Tonje Blomseth har valgt Alaska Malamute som sin følgesvenn. Hun har i tidligere innlegg på bloggen sin, uttalt seg om den sterke mentaliteten og hvordan de kan være en ressurs på tur, men først og fremst en følgesvenn. Andre oppdrettere beskriver Alaska Malamuten som en turkamerat uansett vær og føreforhold. Den elsker mennesker og egner seg som familiehund, men ikke stort som vakthund. På tur vil du kunne oppleve å se mer vilt enn når du går alene, fordi Alaskan Malamute har utpreget jaktlyst og kan til og med egne seg som bandhund på elg. Rasen krever en eier som setter fastegrenser, men med riktig oppdragelse fortelles det at rasen er lettlært.

 

 

FullSizeRender 2
Jeg og Kvist koser oss i marka – Alaska Husky

 

Alaska Husky

Lars Monsen har på tidligere hatt ulike raser, men har i dag Alaska Husky som sin rase. Han kjører løp og fokuserer på styrke, fart, arbeidsvillighet, matlyst og pelskvalitet -da det er dette som kreves for å prestere i de store løpene. Oppdrettere beskriver den som en brukshund som trives med å jobbe hardt. Den tåler stor belastning og hardt vær, når den er godt trent og er derfor ypperlig som sledehund. Hunder mellom 20 og 26kg er ønskelig og det er fokus på at rasen har gode poter som kommer seg raskt etter anstrengelse. Selv om rasen krever mye aktivisering fremheves det også at den er egnet som blant annet kløv og familiehund.

 

siberian husky
Siberian Husky, bildet lånt fra siberian-husky.no

 

Siberian husky

Er beskrevet som en vennlig polarhund med et vennlig og tiltalende gemytt. Den benyttes både som trekkhund, familiehund og “turkamerat”. Oppdrettere beskriver hunden som livlig  og utadvendt som er kjælen ovenfor mennesker. Når jeg søker på rasen finner jeg den som turhund hos friluftsliv mennesker, men også benyttes i blant annet sledehund og som en del av terapi på “inn på tunet gård   

 

Jeg kunne nevnt mange flere raser her, men jeg spør heller deg;  hva mener du? Hva slags hund har du valgt og hvorfor? Jeg tar gjerne i mot råd og innspill på veien, for å velge riktig hund er er stort og viktig valg. Ikke minst er det viktig å velge en dyktig og engasjert oppdretter som kan være med å plukke ut den riktige valpen eller hunden for nettopp meg …

 

wpid-snapchat-1915104884221634569.jpg
Min tante og onkel fikk valper, og “Sjant” falt jeg hardt for

 

 

 

 

 

 

 

8 thoughts on “Hund for Friluftsliv ?

  1. Jeg har hatt 1 malamute, 1 grønlandshund og en rekke alaska huskyer. Dersom du skal ha en turhund for ditt formål hadde jeg personlig valgt meg en godt pelset alaskan husky på omkring 30/32kg. Du må vite hva du vil ha for å finne det du vil ha når det kommer til alaska husky. Siden alaskan husky ikke er en rase, men hundebetegnelse så er dette er alt fra glattpelsa løperotter til grønlandshundlignende bikkjer. Selv liker jeg godt godt pelsa alaskahuskyer i god størrelse og det finnes det en del av om det er det du ønsker. Disse er både mykere og ofte mer sosiale enn renrasa grønlandshunder. Eksteriørmessig syns jeg renrasa grønlandshunder er veldig fine bikkjer, men desverre har mange veldig “primitivt/ dominant” lynne (Med fare for å provosere og bli misforstått).

    Lykke til…..

    Like

    1. Tusen takk for god tilbakemelding! 🙂
      Kan du anbefale en eller flere oppdrettere? Gjerne i Oslo omegn eller nordland fylke (Bodø omegn), da har jeg mulighet til å hilse på foreldre og valper 🙂

      Like

  2. Det er veldig mange slike alaska huskyer til salgs. Enten som voksne, eller der begge foreldre har størrelse og pels som gjør at valpene med stor sannsynelighet vil bli store. På facebook kan du for eksempel følge gruppene: Hundekjøring og vi med trekkhunder. Der blir det med jevne mellomrom annonsert hunder til salgs. Dersom du ser etter valp bør du kjenne litt til foreldre /besteforeldre, for å være sikker på at avkommet får de egenskapene du er på utkikk etter.

    Like

    1. Takk for tips, skal melde meg inn i gruppen på facebook. 🙂
      Når det kommer til AH synes jeg ofte det er litt vanskelig å følge linjene, for ofte står det bare løpsresultater.
      Noen tips i forhold til det?

      Like

      1. Tja. Viktig å kjenne oppdretter og foreldre. Det avles på mye forskjellig og man setter pris på ulike ting utfra bruk. Jeg liker avl der polare egenskaper er i forsete og det finnes en del av

        Like

  3. Jeg ville også gått for en godt pelsa alaska husky. Kjøp fra hundekjørere som bruker hundene til veldig aktiv turkjøring eller som kjører løp. Det er fryktelig mange etterhvert, som avler på huskyblandingen sin og kaller det alaska husky. Eller som avler på en fantastisk trekkhund som eeeeelsker å trekke meg (på ski 5-6 km…). Du kan få gode hunder fra disse, men da har du flaks. Kjøp fra noen som avler gode trekkhunder og kan vise det. Allikevel ville jeg definitivt gått for AH om jeg skulle hatt en god trekkhund. Og det trenger du hvis den skal trekke alene 🙂 Det finnes gode trekkhunder blant de renrasa også, men der er det lenger mellom dem. Mye avl på utseende og lite fokus på bruksegenskaper hos de fleste (og sier de at hundene er gode trekkhunder – bevis det…). Alle variantene du nevner blir høyst sannsynlig hunder som for det meste må gå i bånd pga jaktinstinkt. AH og SH er mildere og mer omgjengelige mot andre hunder enn grønnlandshund og malamute. De to siste kan være ganske kranglete, spesielt med hunder av samme kjønn. Blomsets beskrivelse av malamuten er vel strengt tatt rimelig overdreven, og hun har også skrevet en del om hvordan hun oppdrar hunden, som er rimelig ufint og helt unødvendig. Malamuter er ikke noen superkrevende monster. De er enkle, greie, litt sta hunder som er snille med folk, men ofte kranglete med andre hunder. Malamute og grønnlandshund er større og kraftigere hunder, og kan nok bære litt mer i kløv.

    Like

    1. Hei Therese! Tusen takk for en lang og utfyllende beskrivelse. Flere har anbefalt AH og der har jeg erfart å låne en i sommer som ikke hadde jaktinstinkt som krevde at hunden måtte gå i bånd. Må innrømme at det er deilig å kunne slippe hunden uten å måtte starte lete -eller redningsaksjon 😉 Har kommet i kontakt med seriøs oppdretter på AH om driver med løpskjøring. Skal holde kontakten mens valpene vokser til. 🙂

      Like

Legg gjerne igjen tips, råd eller bare en kommentar :)

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s