Hund for Friluftsliv ?

 

 

Jeg sitter å planlegger ny tur og  har kartet foran meg i skrivende øyeblikk. Egentlig skulle jeg ha skrevet logg for sykepleiepraksis, men tankene mine et helt andre steder. Målet for turen er ikke helt bestemt enda og egentlig hadde jeg aller mest lyst å dra ut i kveld. Jeg er oppvokst med uttrykket «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær», men i dag frister det ikke å ut i regnet. Bakken er hard enda og jeg vet det vil bli en våt affære, når jeg egentlig bare trenger litt sol og frisk luft. Uansett føles dørstokkmila litt lengre i dag og valget om å stikke ut i regnet er litt tyngre. Spesielt  når det bare er meg som skal på tur. Tankene mine vandrer ofte tilbake til i sommer, da jeg var så heldig å få låne Kvist. Kvist er en Alaska husky, som eies av BC Kennel på Røros, ei yndig lita frøken som var med å lagde mange gode minner i sommer.  Hun gjorde ikke naturen vakrere, men hun gjorde at jeg alltid hadde en å dele opplevelsene mine med …

Snart er jeg sykepleier og da trenger jeg ikke å løpe mellom studier og jobb. For meg betyr det at jeg endelig kan begynne å tenke på å skaffe meg hund. Jeg har alltid interessert meg for hund og lest rasebøkene fra perm til perm og søkt informasjon på nettet. Jeg fikk min aller første hund da jeg var 12år gammel. Den lille vimsete cocker spanielen het Pedro og bodde lengre opp i gata. Flere ganger i uken gikk jeg innom etter skolen og gikk tur med han. Han betydde så utrolig mye for meg, og da eierne skulle flytte til Svalbard bestemte de seg for å sette bort hunden. Han likte ikke ekstrem kulde og lå heller på ryggen og snorket høylytt enn å ut i snøvær. Jeg gråt mine modige krokkodilletårer i to uker, før han en dag på trappa hjemme når jeg kom hjem fra skolen. Mamma hadde innsett at jeg ville være i stand til å ta vare på han etter disse to årene, og sammen hadde hun og eierne blitt enig om at han skulle være min. Og da var det gjort, en gang hundeeier, alltid en hundeeier 😉

Det er vanskelig å velge hund og  jeg står mellom brukshund og en mer allsidig turhund. Akkurat nå kjenner jeg valget faller mot en sterk og arbeidsom turhund, en med god pels som tåler å være med, uansett værforhold.

 

For nå snart seks år siden hadde jeg en storpuddel, som foretrakk å ligge på skuldrene mine på de lengre turene. Som la seg ned og «gav opp» når det ble for kald. Jeg kledde på han, trente han opp litt etter litt for å bygge kondisjon og muskulatur, uten effekt. Han var ganske enkelt ikke en hund for mitt bruk, men for noen andre ble han den perfekte familiehunden. Det var spor av allergi som hadde påvirket mitt valg og etter at Noah ble omplassert bestemte jeg meg for ikke å skaffe meg hund, før jeg hadde hundegård/kennel og kunne velge den rasen som passer meg best.

Med friluftsliv som hobby trenger jeg en hund som liker å jobbe og kan bære med sin egen mat på tur, eller hjelpe meg å dra pulken. Den må tåle at det snør sidelengs og vi må samarbeide godt. Jeg har lest om blant annet alaska husky, alaska malamute, siberian husky, grønnlandshund med flere. De har alle gode egenskaper som jeg tror passer meg, men hvordan velge riktig?

 

 

Alaska Malamute

Tonje Blomseth har valgt Alaska Malamute som sin følgesvenn. Hun har i tidligere innlegg på bloggen sin, uttalt seg om den sterke mentaliteten og hvordan de kan være en ressurs på tur, men først og fremst en følgesvenn. Andre oppdrettere beskriver Alaska Malamuten som en turkamerat uansett vær og føreforhold. Den elsker mennesker og egner seg som familiehund, men ikke stort som vakthund. På tur vil du kunne oppleve å se mer vilt enn når du går alene, fordi Alaskan Malamute har utpreget jaktlyst og kan til og med egne seg som bandhund på elg. Rasen krever en eier som setter fastegrenser, men med riktig oppdragelse fortelles det at rasen er lettlært.

 

 

 

Alaska Husky

Lars Monsen har på tidligere hatt ulike raser, men har i dag Alaska Husky som sin rase. Han kjører løp og fokuserer på styrke, fart, arbeidsvillighet, matlyst og pelskvalitet -da det er dette som kreves for å prestere i de store løpene. Oppdrettere beskriver den som en brukshund som trives med å jobbe hardt. Den tåler stor belastning og hardt vær, når den er godt trent og er derfor ypperlig som sledehund. Hunder mellom 20 og 26kg er ønskelig og det er fokus på at rasen har gode poter som kommer seg raskt etter anstrengelse. Selv om rasen krever mye aktivisering fremheves det også at den er egnet som blant annet kløv og familiehund.

 

 

Siberian husky

Er beskrevet som en vennlig polarhund med et vennlig og tiltalende gemytt. Den benyttes både som trekkhund, familiehund og «turkamerat». Oppdrettere beskriver hunden som livlig  og utadvendt som er kjælen ovenfor mennesker. Når jeg søker på rasen finner jeg den som turhund hos friluftsliv mennesker, men også benyttes i blant annet sledehund og som en del av terapi på «inn på tunet gård«   

 

Jeg kunne nevnt mange flere raser her, men jeg spør heller deg;  hva mener du? Hva slags hund har du valgt og hvorfor? Jeg tar gjerne i mot råd og innspill på veien, for å velge riktig hund er er stort og viktig valg. Ikke minst er det viktig å velge en dyktig og engasjert oppdretter som kan være med å plukke ut den riktige valpen eller hunden for nettopp meg …