Jeg har akkurat kommet inn døra etter noen deilige timer i sola med engasjerte hundemennesker og deres firbeinte.
Etter å ha løftet av røret og ringt på en Malamute via finn.no begynte ballen å rulle. Jeg møtte en hyggelig og engasjert dame med navn Lene i den andre enden, og siden hennes hannhund ikke passet mitt brukt ble jeg gitt kontaktinformasjon til en annen oppdretter. Når jeg ringte Petter og Torhild ved Trapline Kennel ble jeg invitert med på en fellestur for Malamute og andre polarhunder. Jeg ble utrolig glad og kunne ikke annet enn å takke nei til en hel dag i skogen med utallige hunder. 
Vi kjørte til Aurskog og møtte først opp på gårdsplassen til Petter og Torhild og ble godt tatt i mot. Jeg ble veldig overrasket over hvor lite bråk det ble når vi gikk ut av bilen. Noen få bjeff var alt vi hørte før det igjen ble stille. Jeg vet ikke hvor mange hunder de har totalt, men nok til at jeg hadde forventet å bli møtt av ett lite kor. Vi fikk hilse på flere av de og både store og små sjarmerte oss der vi gikk, mens vi fikk se at de fullførte foringen. Spesielt søte var valpene, men jeg vet godt at det er mye jobb og at “søt” ikke holder i lengden 😉
Tre hunder fikk være med på turen fra Mangen kapell ved Bjørknessjøen og inn til Mangensjøen (7km hver vei). Jeg var så heldig å få låne med meg ei vakker frøken med navn Mynte. Hun gjorde absolutt ikke skam på rasen, der hun gikk i båndet festet til magebeltet mitt. Hun var lett å styre og holdt båndet stramt, uten å dra meg avgårde. En dreven dame som vet når hun skal jobbe. Vakker er hun også, selv om pelsen har falt av etter at hun har gitt liv til valper.
På tur inn var det vakker natur, men jeg var nok litt for blendet av alle disse firbeinte til at jeg kom på å bruke kameraet noe særlig. Praten gikk lett og etter 7 km kom vi inn til et vann hvor det ble tid til hundeprat og grilling. Jeg følte vi ble tatt godt i mot og det var lett å komme i prat med andre. Det hjelper godt på stemningen, når vi som nye blir ønsket velkommen.
Jeg er usikker på hvor mange hunder som ble med på turen i dag, men over 20 mutter var med og jeg kunne se en hund bundet til hvert et tre rundt området vi satt i. Noe “prating” kom det fra buskene, men jeg nøt synet av hundene som tok del i turen. Ikke så jeg noe til den tøffheten jeg har hørt så mye om heller. Hundene hadde snuta rettet fremover og kunne fint gå ved siden av uten at det ble noe tull av den grunn. Selvsagt var det noe lyd som kom fra en og annen hormonell kropp, men det handler ikke om rasen. Det var ganske enkelt en fantastisk tur og jeg må si jeg liker rasen langt bedre etter å ha vært en hel dagen sammen med dem og deres eiere.
Gleder meg allerede til neste gang 😄
TUSEN TAKK !