
8.mai er en flaggdag, en dag hvor vi sammen feirer vår frihet. I 2010 ble det bestemt at veterandagen skulle legges til 8.mai og i 2011 sto den første feiringen. Frigjøringsdagen og veterandagen står side om side og sørger for at de som har gjort tjeneste på vegne av Norge får sin velfortjente heder. Etter andre verdenskrig har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land*. Veteranenes pårørende, familie og venner blir også hedret for sin innsats, som støttespillere og omsorgs personer for deres kjære, som risikerer livet for landet vårt.

For to år siden skrev Langemyr i Dagbladet, den gang daglig leder av Norges fredsråd, om hvordan 8.mai som historisk viktig dag for fred og frihet er kapret. Hun påpeker dagen som frem til 2010 hadde et sivilt preg i dag er farget av militære innslag, som utdeling av medaljer, kransenedleggelse og drilloppvisning.
8.mai var for meg en markering i kalenderen, frem til jeg selv fikk muligheten til å kalle meg veteran. Jeg kunne ikke se noen heise flagget i nærområdet, ikke så jeg noen pynte seg eller gjøre noe ut av dagen. Når jeg i 2011 ble en del av dette felleskapet som gjorde meg så bevisst på denne feiringen, så jeg hvor viktig den er. Selv om vi i nyere historie blant annet har vært vitne til terrorangrepet 11.septmeber 2001 og vår egen mørke fredag 22.juli 2011, hvor 77 mennesker mistet livet, børster vi støv av «aldri mer 9.april» på frigjøringsdagen, 8.mai.
Selv har jeg de siste årene vært fast på Akershus Festning, for å ta del i minnesmarkeringen og vise min respekt for veteraner, deres familie og venner. Sammen feirer vi friheten og snakker om det som har vært, deler erfaringer og utveksler tanker om fremtiden. Jeg har snakket med veteraner fra 2.verdenskrig og hørt deres historier og jeg har lyttet til unge mennesker og deres opplevelse av internasjonal tjeneste. Ekstra godt er det når jeg en gang i året møter kjente ansikt som kjenner min historie, fordi vi delte tiden sammen i Afghanistan.

Mange på min alder tenker ikke på vår egen krig, den som skjedde lenge før vi kom til. Frigjøringsdagen blekner litt mer, for hver av de gjenlevende som forlater oss. Jeg tror at ved å hedre veteraner, unge som gamle, minner vi den norske befolkningen på hva vi ble frigjort fra og hva alternativet kunne ha vært.
“For alt vi har og alt vi er”

*Tall hentet fra forsvaret.no
For å lese mer om veteran og frigjøringsdagen 8.mai gå inn på Forsvaret.no