Jeg – en Drømmejeger
Er du en drømmejeger? Hva vil det egentlig si å være en “drømmejeger”? Når jeg “smaker på ordet” ser jeg for meg som noen som suser gjennom mykt pudder snø i fjellet, hopper ut av helikopter, det er kanskje de du kan høre om som seiler jorda rundt, som pakker sekken og hopper på et fly til et ukjent sted. Jeg tror mange ser for seg drømmejegerne som de menneskene som gjør de litt mer ekstreme, lever utenfor A4- livet. Men jeg tror vi alle har en drømmejeger i oss, vi må bare tørre å gå utenfor komfortsona for å gjøre drømmen om til selve målet.
Noen dager synes jeg livet er litt grått og trist. Det er etter mitt ønske alt for mange dager som er fylt om med “bør, må og skal”. Da prøver jeg å tenke på alle de spennende tingene jeg faktisk har gjort i mitt liv. Jeg har blant annet reist som backpacker i Australia, ridd inn villhest og drevet kveg fra hesteryggen, vært soldat i Afghanistan, bodd tre mnd i Afrika, besteget Kilimanjaro og bodd alene sammen med masaiene på deres hjemmebane. Jeg elsker å kjenne at jeg lever! Da kjenner jeg på følelsen av mestring og glede som nye oppdagelser gir meg og jeg vokser som person og blir både sterkere og mer ydmyk. Likevel havner jeg tilbake på den kjente stien igjen, etter hver av disse utstikkerene. Stien hvor utdanning, fast jobb, huskjøp og barn er en naturlig del av veivalget. Jeg har alltid vært rastløs og egentlig ikke vært særlig redd for å gå egne veier, men på en eller annen måte har jeg likevel stadig blitt hentet inn av hva jeg tror andre forventer av meg.
”Ibland måste man göra saker man inte vågar, annars är man ingen människa utan bara en liten lort.”
Astrid Lindgren
Når jeg var i Tanzania fikk jeg mulighet til å møte mange mennesker og ildsjeler som virkelig har inspirert meg. Både innfødte og tilreisende har gitt meg inspirasjon og ideer under mitt opphold der. Jeg opplevde under campaignweek at jeg elsker å formidle viktig informasjon gjennom lek, sang og dans. Å nå ut til folket kjennes sterkt og givende. Samtidig har jeg latt meg inspirere av Ruth Nesje som personen bak TICC og som gjorde det mulig for oss studenter å komme ned til Tanga i Tanzania, som en del av sykepleie praksisen. Hun har virkelig ikke fulgt strømmen, men fulgt sin drøm og skapt noe som har en enorm innvirkning på lokalsamfunnet i Tanga og i Tanzania. Hun har gjennom målrettet arbeid med HIV og AIDS, klart å snu noe –i et land hvor nesten 50% av befolkningen er under 15år. Det er bare en brøkdel av hva Ruth gjennom TICC har klart å oppnå. Like imponert blir jeg, når jeg møter personer som i fjor var studenter ved TICC og som kommer tilbake for å jobbe med veldedighet. Kristian og Halvor møtte jeg på der nede i sola og over ei kald pils fortalte de om hvordan de gjennom et skoleprosjekt i dag har startet Dependa, en veldedig organisasjon med målsetting om å levere bærekraftige bistandsprosjekter. Akkurat nå driver de med et vannboringsprosjekt i masailandsbyen jeg besøkte, i Shang an tu hvor de ikke har tilgang på rent drikkevann.
Det var i selveste Afrika at spira om å leve tett på og av den norske naturen, virkelig begynte å få grobunn. Endelig fikk jeg la drømmen om å skape noe eget få lov å ta plass. Jeg har latt meg inspirere av alle disse menneskene med så ulik bakgrunn. Det er så mange ildsjeler med en enorm kapasitet og vilje til å skape noe for andre, som jeg har fått møte på mine reiser. Jeg er takknemlig for at de har gitt meg innblikk i egne ideer og kompetanse og jeg har fått kjenne på gleden de har av å dele av sin kunnskap. Det er det som gjør at jeg nå har turt å ta drømmen ned fra øverste hylle, og gjøre det om til mitt mål.
Naturen skal bli min arbeidsplass!