
Fra jeg rullet ut fra Bergkrystallen har jeg kjørt 142mil. Kjøreturen fra Levanger til Bjærangfjord varte i 11.5time. Jeg og Mynte fant ut at det var verd å ta det med ro langs veien, flere stopp gjorde det til en behagelig reise. Selv om jeg tror forbipasserende synes vi var rare, der vi jogget frem og tilbake på parkeringsplassen. Det er viktig å røre på seg 😉

Hele turen oppover hit har jeg kjent på følelsen av å være på ferie. Kim er igjen i Oslo og en stopp på Levanger forsterket denne følelsen. Men noe endret seg når jeg nærmet meg Ørnes og fjellene tittet frem. Med ett slo det meg at disse fjellene er tilgjengelig for meg nå. Ikke bare på ferie eller godt planlagte turer, men på ukentlig basis. Det slo luften ut av meg og jeg kjente tårene trille. Gledes tårer, lettelse, ydmykhet blandet med redsel. Det føles uvirkelig og veldig godt å endelig være så tett på naturen. <3
Her er en smakebit på vårt nye hjem 😊
Jeg har forresten en STOR nyhet å dele med dere, forteller om det i morgen 😉
Du er dyktig og skrive Vivian.Gleder meg til og lese hver gang jeg ser du har lagt ut noe nytt😀 Gleder meg allerede til i morgen😉
Tusen takk Tante 🙂 det varmer godt!