Ei uke på bygda

Tenk at det bare er i overkant av ei uke siden jeg kom nordover. Det føles egentlig ut som om jeg har bodd her mye lengre. Jeg kan vel mildt sagt si at dagene flyr her!

Dagene er fylt til randen og det er ikke lenger en episode av yndlingsserien som holder meg oppe på kveldene. Det er en traktorhenger som må hentes, parkeringsplass som skal graves og krafses, klargjøring av hundegård og bygging av hundehus. Innimellom alt har det blitt tid til en 50årsfeiring, litt trening og nye bekjentskaper.

Når jeg kryper i seng på kvelden er jeg trøtt og sliten. På den gode måten, hvor kroppen er mer sliten enn hodet. Det føles godt å gjøre noe, for jeg føler at jeg bruker hvert ledige øyeblikk fornuftig her nord.

I går kveld når jeg satte meg ned for å spise kvelds (ripsbær med vaniljesaus som farmor kom innom med…),innså jeg at jeg knapt hadde sittet hele dagen. Jeg og lillesøster Sandra hadde fartet rundt og hentet materialer etter jobb, før vi begynte å jobbe med hundehuset. Vi hadde kommer et godt stykke da pappa kom, men da var det bare å legge fra seg alt og finne frem krafsen. Han grov med gravemaskinen mens jeg jevnet ut med krafsen og  fjernet løse røtter.

Det går i ett, men det føles ikke travelt. Jeg har ikke sett TV siden jeg flyttet og ikke bruker jeg internett noe særlig heller.  Nå velger jeg aktiviteter etter været. Styggvær blir ofte inne aktiviteter som oppvask og rydding i skap og oppholdsvær blir ute aktiviteter. Jeg elsker følelsen av at jeg klarer å utnytte dagene. Jeg liker også følelsen av å være ordentlig sliten. Ikke minst jeg føler meg ganske handy der jeg snekrer, kjører traktor og henger, henter materialer og skoger rundt tomta. 😉

Innimellom alt har jeg også funnet tid til en fjelltur. Tenk på alle disse fjellene som er rundt her. De venter bare på at jeg skal finne veien mot toppen. Jeg gleder meg til å kunne ta med meg Mynte. <3