Jeg var egentlig litt i tvil om jeg skulle gå ut en siste tur ut med Myntemor i går kveld. Det var ikke lenge siden vi gikk kveldstur og da gjorde hun både stort og smått. Men jeg kjente at samvittigheten holdt tak i meg og jeg smatt på meg joggeskoene en siste gang. Mynte var som vanlig evig takknemlig for å få komme ut en tur. Ingen tvil om hvor hun trives aller best. Det er som hun smiler når hun kommer ut…
Jeg slo på tråden til Kim for å si god natt. De mange milene mellom oss endrer ikke behovet for å avslutte dagen med et god natt til Kim. Jeg var akkurat igang med å fortelle litt om dagen min, da jeg brått stoppet opp. Jeg kjente hvordan munnen min formet et woooow, mens jeg kjente hårene på armene reiste seg…
Jeg ble bare stående å se opp på himmelen, mens det stadig kom ugjenkjennelige lyder ut av munnen min. Knis, gledesutbrudd, nye woower og andre lyder som bekreftet hvor sinnsykt denne opplevelsen var. Med ett glemte jeg at Kim var med meg på den andre siden av røret.
Himmelen badet i grønt lys som lekte seg i et evig slangemønster. Fargen og lyset ble stadig sterkere, før det dannet en intens lyslenke rett over meg. Jeg slapp løs litt frustrasjon over å ha lagt igjen kameraet mitt i Oslo! Hva tenkte jeg egentlig på?!
Her sto jeg, rett utenfor mitt eget hus og hadde en av mine største naturopplevelser. Nordlyset, eller Aurora Borealis som det heter, oppstår når partikler fra sola treffer atmosfæren på jorda og er årsaken til at mange turister trekker nordover. Selv om jeg har sett nordlyset mange ganger før, men jeg blir like bergtatt av synet hver gang, om ikke mer! Det er ubeskrivelig deilig å vite at valget om å flytte nord har vært riktig. Jeg føler jeg stadig kommer tettere på naturen og alt den har å by på ❤
Toppbildet er lånt fra nrk.no sine sider, og bildet er tatt av hobbyfotograf Ken Ole Vian.