To store øyne tittet bort på meg, før forlabbene smalt i gulvet og rumpa og halen for i været. Saga inviterte til lek, og tittet forventningsfullt på meg. Jeg var ikke sen med å finne frem knuteleken og vise at “jeg er klar!”. Saga har så langt vist seg å være forsiktig i leken, det er farten som er hennes “Ess i ermet”.
Se bildene fra de to første døgnene med Saga som nytt flokkmeldlem
Jeg er vant til vår Ailo som liker å ta livet med ro og jeg kjente jeg ble veldig fascinert over denne frøkna som er så lett til bens. Opp og ned, hit og dit og vips satt hun i fanget mitt. Jeg strøk henne over ryggen og klødde henne varsomt på brystet. Det så ut som hun slappet av og jeg nøt å bli kjente med Saga-jenta vår. Hun virket ganske opplagt etter den lange reisen og klokken var 20.00 og det var blitt mørkt ute når vi fikk alle hundene våre inn i bilen. Saga virket veldig fornøyd med å få ta del i flokken og lagde ikke en lyd på kjøreturen. Kim så på meg, litt undrende. Han hadde en litt annen opplevelse når han kjørte fra Oslo og nordover. Saga har stemmen i orden og var trist og lei når hun måtte forlate hjemmet sitt og kjøre langt avgårde.
Vi fant et godt opplyst sted og stoppet der. Kim og Saga gikk i forveien og jeg og Mynte kom etter. Jeg tror helt ærlig at Mynte tenkte “har dere skaffet en valp til? Hva skal vi med den??”. Hun overså Saga fullstendig og jeg tenkte at det kanskje ikke er så rart. 8 uker med bortskjemt alene-valp var nok ikke den beste oppladningen til å få enda en rakker i hus. Vi lot Mynte lukte seg ferdig før hun fikk komme i bilen igjen.
Så var det Ailo sin tur. Trygge gode Ailo som er med på alle eventyrene og som gikk i bånd før han var 6uker. Han som tar det meste med knusende ro. Nå skulle han møte en annen valp, og det ble rett og slett litt for mye! “HJELP! hva er det der???” Ailo satte i et enormt hyl og løp motsatt vei. Jeg og Kim gikk rolig bortover gårdsplassen og sa ingenting. Dette var stedet for å observere og la de finne ut av det selv. Det tok ikke lange stunden før både Ailo og Saga fulgte etter oss bortover plassen. Sirklene ble stadig mindre og hylene og frykten til Ailo minsket også. Lille frøken Saga har et veldig godt kroppsspråk og jobbet hardt for å trygge en forskremt liten valp. Når de til slutt fikk snust litt på hverandre og halen til Ailo kom litt mer på plass, avsluttet vi for kvelden.
DAG 2 PÅ TUR MED SAMLET FLOKK
Vi bestemte oss for å ta med hele flokken på tur i dag. Vi fikk alle hundene inn i bilen og satte kursen mot Breivikhøgda. På toppen av Breivikbakken er det to alternative ruter. En av de to turene er en kort tur på ca. 500m hver vei, opp mot et utsiktspunkt. Denne løypen har en fin tursti i litt kupert terreng, noe som gjør den svært egnet for nysgjerrige valper i utvikling.
Jeg, Ailo og Saga dannet baktropp, mens Kim og Mynte ledet an. Jeg følte at armer og bein gikk i alle kanter med disse to små som hoppet og spratt rundt beina mine. Ailo hadde helt glemt gårsdagens frykt og var nå klar for full lek. For han betydde dette å være på topp! Jeg måtte to ganger inn å bremse han litt. Ailo er nok like høy som Saga, men der stopper mye av likheten. Han er dobbelt så bred over ryggen og langt tyngre enn henne. Han er sterk som en liten bjørn, men mangler farten som lille edle Saga har.
Det gikk stadig bedre på tur oppover mot utkikkstedet og vi lot de få løpe løs da vi kom på toppen. Været var så dårlig at vi ikke forventet å få noe selskap i dag. Ailo og Saga hadde en fin lek og Mynte så ut til å nyte å få litt fred. Likevel ble den ikke langvarig, for Ailo syntes nok at det ble litt mye fart og sprang bort til “mutter’n” for litt pupp. Saga prøvde så godt hun kunne å få aksept hos Mynte, som i dag virket å synes det var helt ok. Det var en fornøyd gjeng som kom tilbake i bilen og jeg og Kim så stolt på hverandre – for en nydelig flokk vi har.
