VIVIANSREISE med passasjer…

Jeg har lenge vært stille på bloggen, har ikke vist hvordan jeg skal unnlate å fortelle det som opptar meg mest om dagen. Når jeg skriver så skildrer jeg ærlige følelser og observasjoner, å utelate noe så viktig føltes som en løgn. Så da valgte jeg penn og papir fremfor bloggen. Nå har jeg lyst å dele litt av det jeg skrev…

8.januar

Jeg har vært overveldende trøtt den siste tiden, så trøtt at jeg har måttet sove etter jobb. Rødvinsglasset som vanligvis nytes med stor glede smakte heller ikke noe godt i julen… 1.januar hadde jeg senvakt, men var først oppe. Jeg fant frem urinstix og et glass og kort tid etter satt jeg med sticksen i hånden og ventet spent. Jeg så den vanlige streken komme, så en veldig, veldig svak andre strek.  Jeg så på streken og tenkte at den var alt for svak, jeg kunne vel ikke være gravid?! Det hele gjorde meg så usikker at jeg valgte å ikke si noe til Kim, i stedet ble irritabel og ganske så ufordragelig. Kim skjønte ingenting og før jobb sprakk boblen. Tårene rant og bekymringene rundt strek to kom frem. Jeg var så redd for å glede meg for tidlig og jeg var redd for skuffe Kim. Det gikk mange «tenk hvis» i hodet. Kim tok det hele på en veldig fin måte og jeg var litt roligere da jeg dro på jobb.

Jeg husker ikke så mye fra arbeidsdagen, men nå kjente jeg på alt som skjedde i kroppen. Jeg kan huske murring i området hvor eggstokkene sitter, som minner om mensen. Brystene var ømme og jeg tok meg flere ganger til magen mens jeg drømte meg bort.

På tur hjem fra jobb ringte jeg søsteren min Sølvi, vi snakker om alt og nå trengte jeg noen velmente råd. Jeg fortalte om strekene og dagen min og fikk til svar; «ta bilder av streken, ser du strekene på bildet, så er du gravid».  Æsj, jeg hadde jo selvfølgelig kasta sticken, men det hjalp å prate en stund til med søstersen før jeg la på. Jeg hadde nemlig avtalt å kjøre løyper med snøscooter fra Breivikhøgda. Kim møtte meg der, før Camilla og pappa kom og hentet oss og kjørte oss opp til gapahuken. Det ble en kjempe fin kveld med bål og godt selskap. Jeg så opp på den stjerneklare himmelen og håpte å se stjerneskudd. Men den var stille og tankene mine flyktet stadig til magen og den 2.streken.

Da vi kom hjem var det sent, men jeg klarte ikke å dy meg. Jeg løp inn på badet og fisket frem sticken, tok et bildet og sendte til Sølvi. Vi hadde akkurat lagt oss da Sølvi svarte på meldingen. «Æ sjer streken ❤❤❤😄😄😄, du e gravid ja». Da kom gledestårene bøandet med latter, jeg var gravid og vi venter barn… ❤