Jeg kjenner hjertet gjøre salto når jeg sier det; Vi flytter!
Jeg og Kim bestemte oss for å flytte til Nord Norge for å følge drømmen. Jeg er impulsiv og har tro på at livet skal leves. Jeg kommer ikke til å bli lenge i en jobb, om ikke hjertet mitt er der. Som sykepleier jobber jeg tett på mennesker og da kjenner jeg at det å bli i en jobb, bare for å tjene til lovers opphold blir feil. Jeg vil glede meg til å gå på jobb, jeg vil kjenne at jeg blir utfordret og oppleve mestring. I hjemmesykepleien her i Meløy har jeg blitt veldig glad i de menneskene jeg jobber for og sammen med. Hver dag opplever jeg små og store øyeblikk som varmer og gjør at jobben gir mening, men jeg savner utfordringene. Jeg savner å lære! Jeg er foreløpig nyutdannet og derfor sitter fagkunnskapen på utsiden, jeg må jobbe for å bli en god sykepleier og for å klare det må jeg utfordre meg selv.
Kim og jeg flyttet nordover for å bo tett på naturen og skape en arbeidsplass som lagde plass for mer tid ute. Kim flyttet fra vennene sine, familien sin og Oslo – hvor han hadde levd hele livet, for å satse på og sammen med meg. Jeg kjente veldig på at Kim ble isolert her nord, noe som resulterte i at vi fant en løsning i at han pendlet mye til Oslo. Der fikk han være med sine, jobbe og ivareta seg selv. Samtidig levde jeg et helt annet liv her hjemme.
I januar fant vi ut av vi venter barn og på kort tid var det som om noe forandret seg i meg. Livet handlet ikke lenger bare om meg, viviansreise og friluftslivet. Jeg tenkte og tenker mye på dette med å få barn, hva ønsker jeg for mine barn, hvem ønsker vi å ha rundt oss når vi blir foreldre? Jeg har sett forskjellene på helsevesenet i en liten kommune satt opp mot eksempelvis Oslo. Det er utrolig mye som er bra begge steder, men jeg ser også at på større områder er det lettere å rekruttere flere fagfolk og ildsjeler. Det er ganske enkelt flere å ta av. Tankene vandret fra helsevesen, skoletjenesten, familie, fritids-muligheter… Jeg så på fordeler og ulemper og gikk med for og i mot i hodet hele tiden. Tilslutt åpnet jeg meg for Kim. Jeg holdt nesten pusten mens jeg fortalte om alle mine tanker og kjente veldig på at jeg var dens om virkelig hadde ønsket å flytte hit. Jeg ar reddfor å si at jeg nå tenkte på å flytte. Men Kim lyttet, så på meg og sa at han kjente litt på det samme. Han fortalte at han hadde trodd det å skulle flytte ville stresse han, i stedet gjorde det han opprømt! Jeg ble lettet og glad.
Derfra gikk det fort. Igjen fikk jeg ballen til rulle og vi så etter hus i utkanten av Oslo og i området i og rundt Levanger kommune. Hvor ville vi? Jeg følte det var naturlig å flytte nært Oslo nå når jeg hadde fått velge sist. Men prisene ble for høye og hundene har kommet for å bli, så etter mange lange samtaler bestemte vi oss for å flytte til Levanger…
DRØMMEHUSET ER TIL SALGS
Dette er tomten som er perfekt om du ønsker å skape din egen arbeidsplass. Her innimellom fjellene kan du kjøre hund, benytte deg av fjellene til randonee eller fotturer. Vi bor langs sabotørruta som ble benyttet under operasjon muskedunder. Fjorden og havet er like ved. På tomten er det naust-tomter med beliggenhet som gir uante muligheter. Meløy er som skapt for turisme, et potensiale som ikke er fult ut utnyttet. Her finner du historier som er verd å fortelle og stabburet kan formes etter dine drømmer.
1. etasje:
Stue, kammers, kjøkken, kontor/matbod (ligger i forlengelse av kjøkken, egnet til å utvide kjøkken om ønskelig) gang, bod, 2 bad og soverom.
2. Etasje:
Soverom x4, bod x2 hvorav en benyttes som klesskap
Kjeller:
Stor vedbod, kjellerstue, stort vaskerom, bod (tidligere matbod)
Tilhørende bygg:
Stabburet er en liten skattekiste som bærer på mye historie. Kan det bli et overnattingssted, en gårdsbutikk, verksted? muligheten er mange.
- Garasje, med tre rom
Velkommen hjem igjen 🙂
Tusen takk Kine Sofie 😊