Å by på hus er ekstremsport!!

Budrunden var åpnet etter at vi hadde tastet inn beløpet og trykket godkjenn. Vi så på hverandre og kjente spenningen stige, selv om vi begge viste at ingenting er avgjort før i morgen formiddag – torsdag 23 mars is DoDate…

Det aktuelle huset ser du nederst i innlegget

Min søster ringte meg litt over åtte i dag og jeg svarte litt halvt i ørska. «Åååå, dette er så spennende», så lys og munter i stemmen. Jeg fikk summet meg litt og skjønte hva hun snakket om – Ja dette er kjempe spennende! Men det har ikke kommet noe flere bud etter vårt i går kveld. Kort tid etter kommer første bud etter vårt og jeg ser på skjermen flere ganger, 150 000kr under vårt bud, vi ringer megler som forklarer at begge budene står fordi vi har med forbehold om overtakelse og det hadde ikke den andre budgiveren.

Det fløy tusen tanker gjennom hodet. Vi hadde tidligere etterspurt informasjon om overtakelsesdato, men ikke fått noe klart svar. Nå fikk vi vite at ønsket dato var august. Ganske krise for oss som skal begynne i jobb i april og for meg som er høygravid når vi kommer til august. «Hva gjør vi nå?»

Det plinget i telefonen min, «svartens Lindex» – trenger ikke reklamemeldinger nå! Nytt pling, en melding fra min ivrige store søster – jeg tror oppriktig hun er like spent på om vi får dette huset som oss.  Det er godt å ha noen å dele denne ganske uutholdelige prosessen med noen andre! Igjen plinget det i telefonen, budet var nådd vårt bud nå og vi viste vi måtte ligge omtrent 100 000 over den andre budgiveren for å kunne for vinne med vårt forbehold…

Jeg kjente meg nesten andpusten når vi la inn enda et bud. Hva er smart? Burde vi være avventende eller burde vi kjøre hardt ut. Hvem vet hva som er riktig, den andre budgiveren kan ha helt andre tanker. På ei kort stund kom det to kjappe bud. Megler ringte igjen og vi fikk vite at vi nå bare var to budgivere. -Kjør på! Jeg så på Kim, jeg følte meg bestemt, ivrig og forventningsfull. Kim nølte litt, hans erfaring var fra Oslo og jeg har jo ingen erfaring… Vi snakket litt om det og så hev vi oss rundt. DETTE budet må jo gå inn!!! Klokka tikket 11.00 i det samme jeg så på den og vi innså at vi må vente ihvertfall en time…

I mellomtiden snakket jeg litt med megleren for hus-salget her på Jære, dyrlegen ringte angående noen journaler vi hadde etterspurt og vi hentet inn gamlefrøkna. Med god avledning var klokken plutselig 11.31… enda litt venting.

Jeg ligger inntil Mynte i Sofaen og slumrer.  Vi har gjort et unntak for godjenta i dag og jeg kjenner det hjelper å ligge inntil henne og kjenne den rolige pusten hennes. Jeg prøver å ikke se så ofte på klokken… 11.47…. 11.53…11.58.. to minutter… Jeg setter meg på PCn igjen, pulsen er høy og jeg kan kjenne hjertet mitt dunke nå. Kim pludrer med Mynte om å flytte til Levanger og endelig få bra internett. Jeg ler litt, klokken er 11.59 nå og jeg begynner å tro på det… Kan vi ha blitt huseiere? Kan ikke megleren ringe snart… Jeg trekker pusten, føles litt som om jeg ikke får puste ordentlig. Som om jeg har holdt pusten ei stund… Lengste minuttet i NATO – det er jeg sikker på. 12.00 – KLOKKA ER TOLV… megler har ikke ringt og Sølvi sender melding og spør om hun kan gratulere og jeg vet ikke hva jeg skal svare…

12.01.. megleren ringer. Det kom et nytt bud, 20 000.- under vårt bud…. FAAAN! Nå er det lov å banne eller? Jeg har lyst å skrike HØYT! veldig høyt!!  I stedet hiver jeg meg på telefonen til min mor og søster.  Vil gjerne høre hva de sier. Kim ringer sin megler som selger leiligheten i Oslo for å forhøre seg, men til syvende og sist faller det på oss. Hva er vi villig til å gi? Vi snakker frem og tilbake ei stund og ti minutter før fristen er ute legger vi inn et bud som er 100 000 kr høyere enn siste bud inne. Nå er det bare å vente, igjen!

Klokka har blitt 12.45 uten at jeg har lagt merke til det og skvetter til når megler ringer.  Hun høres glad ut, men blir stille en stund i telefonen før hun sier -Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lengre. Hun gratulerer og jeg holder tilbake et alvorlig gledeshyl og biter meg i stedet i leppa. Kim ser opp på meg og bryter ut – det er lov å skrike nå Vivian…  JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!! JA JA JA JA JA – Vi har kjøpt oss HUS – vårt nye hjem. «Hipp hurra, jeg er så glad i dag»…

BACKSTAGE: 

Prøvde å lage litt samosa mens vi hadde budrunde….

HUSET VÅRT 😀