Jeg har akkurat plassert stumpen i sofaen og nyter det varme lyset fra sola, som nå er på tur ned. Det har vært tidenes vårdag i dag! En deilig tur med hundene rundt Røstalandet, kontraktskriving og opplevelsen av å virkelig eie hus her på Skogn. Det hele ble feiret på restaurant sammen med min søster Sølvi og hennes mann Reidar.
Anmeldelse av Restaurant Grobian nederst i innlegget
Jeg elsker snøen og vinteren! I år har riktignok snøen latt vente på seg gjennom hele vinteren og da ønsker jeg hestehoven og sola velkommen med åpne armer. Det var helt fantastisk å kjenne sola varme i ryggen når vi var ute å gikk. Endelig kunne jeg kaste lue og votter og la håret blafre lett i vinden. Hundene er tydelig våryre, for valpene (som nå er 8mnd og rundet 25kg…) fikk en skikkelig raptus og et stort løpebehov. Vi fant et jordet hvor det ikke var folk i nærheten og slapp de løs, på årets siste dag før båndtvangen setter inn. De løp villmann rundt oss i gledesrus, lekende lett på beina. Jeg og Kim så på hverandre og ble raskt enige om at første prioritering i nytt hus blir å gjerde inn tomta. Hundene trenger virkelig et sted hvor de kan få løpe løs – hele året.
Gjørmete og varm i kinnene dro vi til meglerens kontor. Jeg kjente jeg var spent på å møte selgerne for første gang, for jeg hadde verken sett huset eller møtt de før nå. Jeg ble veldig bevisst på at huset var ukjent for meg når vi skulle gå gjennom inventarlisten. Hvordan skulle jeg kunne svare ja eller nei på ting som skulle stå igjen – for bilder sier kanskje mer enn tusen ord – men da er ikke tusen ord verd særlig mye…
Det ble et veldig hyggelig møte med mye latter. Det var et veldig koselig par vi skal overta etter og det føles på mange måter veldig godt. Jeg vet ikke om det hadde betydd noe om de var vanskeligere å like, men det gav likevel en god følelse etter endt signering. Det hele føles veldig virkelig og nå kan planene i hodet få spinne løst frem til overtakelse i slutten av april.
VIVIANSREISE anmelder Resturant Grobian – Levanger
Etter møtet møtte vi søstra og mannen på Restaurant Grobian for å feire. Dette er et nytt spisested i Levanger og vi var veldig spente. Sist jeg var i disse lokalene var når jeg for mange år siden spiste på kinarestauranten som den gangen var rødkledd og svært støvete… Støvet er borte og like så det røde inventaret. I stedet er det rene overflater, matte vegger med rustikk preg som står i kontrast til det hvite taket med spotter. De store vinduene som nesten går til gulvet sørger for en god og lys opplevelse mot de lite harde flatene. Betjeningen er rocka, alle har de tatoveringer og gutta har selvfølgelig skjegg. Jeg forventer meg en røff meny med et godt utvalg på øl. Ja jeg ser fortsatt på øl-kartet selv om det er mange måneder til jeg kan smake godt øl igjen -men det er en lidenskap 😉 Menyutvalget er bra, men menykartet er litt rotete og vi må flere ganger spørre servitøren. Han virker ikke helt trygg i rollen, men gjør sitt beste for å gi svar. Maten svarte derimot til forventning. Jeg spiste en BBQ steakhouse som er et trygt valg hvor de tradisjonelle smakene er bevart, men en touch av særegenhet. Skulle jeg sagt noe så skulle jeg gjerne fått fortalt at burgerne serveres medium stekt, da jeg som gravid ikke bør spise annet enn gjennomstekt kjøtt. Alt i alt en veldig god opplevelse.
Vi fikk anbefalt å bestille bord i forkant om vi ønsket å sitte ved vinduet, lokalet var begynt å fylles da vi forlot stedet rundt klokken 18.30
Maten serveres på en treplate hvor burgeren er dandert pent på midten. Med en stick i midten ser det hele svært delikat ut. Derimot savner jeg burgerpapiret og muligheten til å spise med henda – slik en burger skal spises. Lokket faller av og den sklir rett fra hverandre. Pommesfrittesen er like delikat dandert, men denne er lagt til rette for å spise med fingrene og dobbeltdippe i tidenes dipp. Aioli med pepper kan absolutt anbefales!
OBS! Bildet av burgeren er lånt av TripAdvicor