Jeg gjorde klar hundene for tur mens Kim pakket sekken. I dag ble det enkel kost, ostesmørbrød av polarbrød og ei flaske vann. Jeg kan anbefale å legge polarbrød dobbelt med ost og godt krydder mellom, for så å surre de inn i dobbelt lag med sølvfolie. De blir deilige ostesmørbrød over bålet.
Hundene virket glade over litt miljøforandring etter tre dager i nabolaget og hoppet frivillig inn i bilen. Å så godt det føles å prioritere oss selv og hundene litt, fremfor “må og bør gjøres”. Etter et utall dager med pakking, rot, pappesker og salg på facebook valgte vi i dag å nyte dagen ute. Temperaturen var på nullpunktet og vi kunne skimte sola gjennom tåka. Det snødde ikke og det regnet ikke – altså en god dag!
Jeg kjørte og med kjent stil måtte jeg tralle en sang i bilen. Nå om dagen går det mye i “The Climb” med Miley Cyrus, synes sangen er fantastisk fin og med litt mer tyngde enn disse nye greiene hun lager. Vel fremme i Breivika var farmor allerede pakket og klar og kunne annonsere at hun hadde med hjemmelaget kakao i sin sekk. LUKSUS! Jeg må ærlig innrømme at det ofte blir rett i koppen varianten i min sekk, noe som ganske enkelt ikke kan sammenlignes!
Det hadde snødd godt på stien og jeg takket i mitt stille sinn for at farmor er en godt voksen dame i slutten av 70-årene. -Det betydde nemlig at vi måtte tilpasse tempoet i oppoverbakkene. Jeg lar meg overraske over hvor fort formen daler, men i dag tillot jeg meg å skylde litt på graviditeten. Jeg har mer blod i kroppen, hjertet jobber mer og det er heeeelt vanlig å få litt mer puls og pust i bakken da. Dog jeg vet ikke hvordan vi skal forklare at min mann pustet like tungt som meg opp bakkene… 😉
Det er ihvertfall utrolig deilig å være på tur med noen som er med for turens skyld. Tempo har ikke noe å si når du klarer å nyte å bare være ute. Jeg kjenner hvordan den friske luften, den rene snøen, lyden av skoene mot underlaget og de glade hundene former et smil om munnen min. Jeg lever lenge på disse stundene og føler meg uendelig fri når jeg får være ute. Det høres kanskje klisjé ut, men mannen min Kim sier ofte at jeg er mest glad når jeg er ute, med hundene eller på kjøkkenet…
Vi kom oss til slutt opp bakken og fikk mulighet til å nyte farmors deilige kakao sammen med ostesmørbrødene våre. Hundene fikk servert resten av frokosten sin mens vi spiste, før det ble tid for litt kos. Å kunne bruke tiden med hundene borte fra alt stresset er så herlig og jeg kan se hvordan de slapper av. Tiden gikk og vi måtte til slutt pakke sekken og vende snuten hjemover. . . .
TAKK FOR TUREN!