Lett på foten over Besseggen

Jeg og Kim satt i bilen på tur ned fra Trøndelag da jeg fikk en god idee! Det er ikke rent uvanlig at impulsiviteten sørger for å endre kjøreretningen og slik ble det nå også. “La oss gå Besseggen!?” Kim så på meg litt undrende før jeg kunne høre han si ja. Han dro litt på ordene men før han hadde fullført svaret hadde han bestemt seg, -Ja, la oss gå Besseggen.

Jeg kjente hjertepumpa slå noen ekstra slag nå. Det var noe som hadde manglet på denne feiren til nå. For meg er ikke det ikke ordentlig ferie før jeg har vært på en real fjelltur.  Nå kunne jeg kjenne smilet bre seg enda mer, etterhvert som jeg visualiserte følelsen av å bestige fjellet, hvor naturen er så vakker at det nesten ikke lar seg fange på kamera.

Det føltes ut som en hel evighet før vi tilslutt kom frem til Gjendesheim  i nitiden. Gjendesheim tilhører DNT(turistforeningens) og er et fantastisk tilskudd til tur-Norge. Her var det stappfullt! Det var hverken rom eller senger ledig, men det hadde de løst ved å sette opp ulike telt. Når de sier at -Her har vi plass til alle, ja så mener de det. Vi var i slutten av juli og det var ikke tvil om at det var høysesong. denne tiden av året er det høy sesong, men med telt og sovesaler er problemet løst! Det er ikke spesielt dyrt å overnatte der og som DNT medlem hjelper det litt ekstra på.

Jeg og Kim ble vist til et kuppeltelt av typen stor. Vi gikk å hentet utstyret og jeg kjente smilet bre seg idet jeg dro opp glidelåsen, for inne i teltet lå det to tykke madrasser med hver si dyne pent plassert oppå.  For en luksus! Det ble en ny opplevelse å sove på madrass med dyne i et telt, men jeg sovnet så fort hodet traff puta.

Det var lyden av regn som traff teltduken som vekket meg dagen etter. Vi ble liggende å lytte til regnet å småprate litt og ble ikke oppmerksomme på værendringen. Da jeg dro opp glidelåsen og titta ut ble jeg møtt av sol, regnbue og en ubeskrivelig utsikt. For en glede! Nå fikk jeg tempo i kroppen og kjente meg gira! Jeg og Kim hadde satt et mål om  å komme oss over Besseggen på under 5 timer, så det var bare å finne frem treningsklærne. Med løpetights, terreng løpesko og lettsekk med litt ekstra klær, mat og drikke i var jeg klar. Gradestokken viste knappe 15 grader når tok på båten, men så fort vi var i gang ble det en god balanse mellom temperaturen og klesvalget.  Båten fra Gjendesheim til Memrubu er for mange et naturlig valg. Selv har jeg gått den motsatt en gang og ønsket å ta båten over å gå fra Memrubu denne gangen. Jeg hadde erfart fra sist gang at det lønner seg å være tidlig ute og glad er jeg for det. Første båt gikk uten at vi kom med, men en time senere var det vår tur.

Oppstigningen møtte oss med en gang vi kom av båten. Jeg og Kim hadde et høyt tempo i håp om å komme forbi for å slippe å gå i kø og vi kjente raskt litt svie i muskulaturen. Vi roet ned så fort vi kom forbi den første puljen og da var muskulaturen begynt å bli varm og stegene lettere.  Etter nesten 40 minutter med rask gange nådde vi den første toppen. WOW! for en utsikt!! Det er på denne siden av eggen at du virkelig får festet noen fantastiske bilder på netthinnen, så det var verd en kjapp stopp.
Vi sto ikke stille så lenge, vi var litt svette og ønsket ikke å bli kalde, så turen gikk videre mot eggen. På veien dit ble vi mange ganger “lurt”av små topper, da terrenget er svært kupert.  Jeg for min del konkurrerer om å komme først på toppene – en god motivasjon. Kim derimot synes ikke alltid det er like gøy, fordi jeg har en tendens til å “glemme” å fortelle motstanderen at han deltar i konkurransen… Så jeg vant MYE på denne turen 😉

 

bildet er lånt fra visitjotunheimen.no

 

Eggen byr på akkurat nok utfordring til at turen blir spennende, men om du ikke har høydeskrekk så tror jeg ikke den vil oppleves som krevende. Det høyeste punktet kommer når du har passert selve eggen, og derfra er det “motorvei” hele veien ned. Med lett steinete terreng er det greit å løpe, men framside lår får kjørt seg greit på tur ned fra toppen. Jeg kjente det ihvertfall veldig godt i lårene, men glemte det fort når jeg titta ned på klokka – 3timer og 40min brukte vi. “High five”, eg hevet hånda mot Kim og han gliste bredt i det han klasket neven sin i min. Vi gikk inn i kiosken og kjøpte oss hver vår velfortjente is til å feire med, så fikk låra bare gråte!

Turen sitter friskt i minne og vi vurderer å ta turen i år også. Selv om jeg nok ikke lenger er like lett på foten…

…

…