Etter en runde med tomatsaus klæsjet ut over hele kjøkkenet, barn med for liten sovepose og svigerbror som fikk alarm på jobben, kom vi oss endelig avgårde.
FILM nederst i innlegget
Turklær til den gravide: Jeg har måttet kjøpt inn en del nye klær etter jeg ble gravid. Bergans har lange trøyer som dekker magen godt og følger kroppens fasong, selv i store størrelser. Underdelen er fra Kari Traa, den er høy i livet men ble litt stor i låra når jeg fikk opp en størrelse. Støttestrømper er ikke av ull, men gull verd likevel. Stormberg sin softshell turbukse er tynn og luftig og sitter godt på.
Klokka var passert 18.00 da vi parkerte oppe ved Lundsbustaden skistadion. Ungene var super gira og jeg og Kim kjente litt på kaoset med tre overivrige hunder. Min søster Sølvi hadde tatt sekken med lavvoen, mens resten av utstyret fikk Reidar ta med seg oppover, når han var tilbake fra jobb.
Endelig var vi på tur opp bakkene mot Bokkhaugen. Sekken føltes grei, men jeg kjente på savnet etter støtten fra hoftebeltet. Magen ble i veien for beltet og mye av de ca 18kg la seg på skuldrene. Likevel opplevde jeg ikke sekken som særlig plagsom, mitt fokus ble raskt flyttet over til gleden av å være ute. Så herlig å se hvordan både hundene og barna delte denne gleden med meg.
BOKKHAUGEN
Stien er tydelig merket fra Lundsbustaden skistadion hvor du parkerer. Derfra tar turen ca 30-40minutter i normal gange. Gapahuken er utstyrt med ved, bålpanne og kaffekjele til fri benyttelse. Har du behov for å gjøre ditt fornødende er det til og med utedo tilgjengelig – bare husk å ta med eget toalettpapir.
– Turen er også med blandt 10påTopp
Brage tok led i front og sprang like mye på utsiden av stien som på. Hva er vel så gøy som litt gjørme, vann, glatte stener og rester av snø? Naturen byr opp til lek og ingenting er så vakkert som et barn som takker ja. Med leken blir de i ett med terrenget rundt dem. Bare fantasien kan begrense utfoldelsen og den mangler oftere hos oss voksne enn barna.
“Åååå så fint” Vida på fire år nyter synet av bekken og ser det vakre i naturen. I neste øyeblikk hopper Brage i den mest gjørmete delen bekken og setter seg nesten fast. Han ler mens han prøver å få bena løs fra gjørmen. Min søster var litt bekymret for å få våte og kalde barn, men det er vanskelig for en på snart syv år og begrense utforsker-trangen. Det gikk ikke lange stunden før det var noen snørester som vekket interesse. Brage faller og blir sittende litt. Det gjorde vondt sier han, men avviser mors hjelpende hånd. Han har allerede sett ut seg et nytt mål og spretter opp. Kort tid etter står han på toppen av en liten hylle. “Wooæ” sier han, hvordan skal jeg komme meg ned herfra? Men de voksnes innspill når ikke frem før han selv har funnet løsningen.
Vida på sin side liker å bruke tid. Hun nyter naturen på en roligere måte. Hun lar det kalde vannet som renner over mosen gjøre hendene sine rene. Hun har oppdaget naturens egen vask og er fornøyd med å være ren nok til å kunne ta i mot en ny bit fra melkerullen. Sjokoladen har den viktige rollen som “bensin” og har vært brukt som belønning i vår familie så lenge jeg kan huske. En liten melkeplett i de bratteste bakkene kan gi enorm motivasjon til å fortsette hele veien til toppen, selv for trøtte barnebein.
“Juuuhuuu”, jeg hører Barnas gledesrop over å være på toppen. Tåke og yr overskygget ikke gleden over å være fremme. Sekkene forsvant fort og med primus og ferdig TurTaco gikk det lynraskt å gjøre klart til kveldsmat. M-m-m, dette er den beste tacoen jeg har smakt, sier Brage. Jeg smiler glad, selv om jeg vet godt med meg selv at all mat smaker bedre etter å ha vært ute en stund. Når kroppen roper etter mat er ingenting bedre enn et varmt måltid ute i naturen. Mens vi nøt middagen kom Reidar. Han ble ønsket velkommen av barna med en klem. Reidar har helt klart hatt et høyere tempo enn oss andre, for svetten renner. Da er det ekstra deilig å sette seg ned litt med varm mat, mens pusten roer seg.
Jeg og Kim sitter igjen med barna i gapahuken mens Sølvi og Reidar setter opp Lavvoen. Brage gjør seg selv klar for kvelden, mens Vida forteller og viser hvordan Ninjaer sloss. Humøret er på topp, men de er slitne og pusser villig tennene for kvelden før de finner sin plass inne i lavvoen. Så herlig det er å se barnas glede av å være ute. Været påvirker nok oss voksne langt mer enn barna…
LAVVO
Ståhøyde og muligheten til å gjøre opp bål eller fyre i ovn, gjør lavvo mer anvendelig enn et telt. Når du har barn kan det være godt å ha litt mer plass og i en lavvo kan du bo, ikke bare sove. Største ulempen er vekt og pakkvolum, men det finnes lettere en stangslavvo som egner seg for tur.