Mannen min hadde ordnet med date for oss på fredag, café kos hvor jeg skulle avslutte hos fotterapeuten etterpå. Jeg følte meg nyforelsket i mannen min som stadig trår nye lengder for å overraske og gjøre meg lykkelig.
Jeg var ferdig litt før tiden og begynte å gå mot Kim som skulle komme å plukke meg opp etter timen. Jeg hadde ikke kommet langt før han svingte opp på si den av meg og jeg kunne plassere meg godt tilrette i førersetet. Det aller beste er å nesten ligge litt bakover, da er det minst press på den allerede alt for store magen. Vi planla middag i bilen på tur hjem, jeg var så innmari sulten. Jeg åpnet døra og gikk inn, «så godt det lukter her!» Jeg så spørrende på Kim, det lukter jo mat. Han rakk ikke å svare meg da jeg så noen stå i stuen. Jeg trodde ikke mine egne øyne, min lillesøster og søskenbarn hadde tatt turen fra Meløy i Nord Norge, jeg gav de en klem før jeg smilte av å se Andrea, min venninne som også har flyttet tilbake til Trøndelag. Min storesøster Sølvi var nok masterminden bak det hele og i det jeg gav henne en klem oppdaget jeg Linn. Linn er min bestevenninne som bor i Alta – sist jeg så henne var i november året før og siden den gang hadde hun gitt liv til snart 8mnd gamle Oscar. Tårene som allerede hadde fylt øynene mine fikk fritt spillerom nå. Klem og kos ble det mye av og når hormoner og overraskelsen hadde stilnet litt tok jeg Oscar i armene. Min lille gudsønn smilte tillitsfullt til meg og hjertet mitt smeltet for gullklumpen. Åååå så herlige venner og familie jeg har.
Med litt kos og prat i sofaen samlet vi oss rundt et tacobord som fikk tennene til å løpe i vann. Taco er en av mine aller største favoritter blandt måltider og magen min jublet! Vi hadde begynt å fylle lefsene da Janni dukket opp. Hun stakkars hadde stresset seg fra jobb og rett til meg.
I utgangspunktet skulle jeg og Kim gå på kafé etter fotterapien, men det hadde jeg spolert da vi plutselig fikk veldig mye tid å rutte med i byen. Det er ikke så lett åplanlegge rundt en person som er en tanke impulsiv…
Etter mat ble det tid for lek. Mariekjeks og ballong… trenger jeg si mer 😂 Vi delte oss inn i to lag og jeg kan vel si det så snilt at konkurranseinstinktet mitt lever i beste velgående – høygravid eller ei…
Gulrotkake dekket i kveldens farge og brownies muffins fikk så plass på bordet… jeg elsker gulrotkake og kunne ha spist meg fordervet. Ihvertfall fylte jeg magen til jeg økte enda noen hakk på skalaen for bevegelseshemning…
Etter kake ble det tid for gaver. Det er fantastisk hvor mye disse gavene til vesla i magen faktisk betyr. Vakre små plagg kjøpt og laget med omtanke. Hjemmelaget og kjekk mappe til bleier og annet, ammeinnlegg og apotekvarer til vesla. Ååå som jeg gleder meg til å prøve alt det fine vi har fått, på vår foreløpig navnløse datter ❤
Mange ganger tusen takk for at dere gjorde dette for oss – jeg er ydmyk og veldig takknemlig ❤