Åååå så store planer jeg hadde om lange trilleturer hvor jeg skulle komme i form igjen. Vel, det har vist seg å bli en prøvelse jeg langt fra var klar for…
Forsøk 1.
Jeg og Kim kledde på oss og gjorde klar vogna. Et lite øyeblikk hadde regnet stoppet opp og vi gledet oss stort over å komme ut. Vi hadde akkurat lagt ned vesla og tatt ut hundene da vesla satte i et mathyl! Det var ingen tvil om hva hun ønsket og siden jeg enda behandles for brystbetennelse var det bare å sette turen litt på vent. Opp og inn bars det og kort tid etter hang hun i puppen – strålende fornøyd. Godlydene fra frøkna sjarmerer et mammahjerte så til de grader, selv når ammingen drar seg til med 1,5time…
Forsøk 2.
Med godt mot gjorde vi et nytt forsøk på å nyte litt av lørdagen utendørs. Nå hadde vi lagt en slagplan og fordelt oppgavene oss i mellom for å sikre at det ble tur. Kim hentet båndene til hundene og jeg i ammetåka slapp de ut av hundegården. Så skrek vesla til igjen og jeg glemte et øyeblikk og holde øye med de to. Et krigsshyl fra Saga satte en støkk i meg og både jeg og Kim løp til. Det kom noen heftige gloser fra min side da jeg så hva jeg hadde stelt i stand! Jeg følte meg utrolig dum og uansvarlig da Saga og Ailo sto rompe til rompe… Oh yes, et øyeblikk med uoppmerksomhet hadde gitt disse to en kjapp runde og nå var frøken kåt heller hysterisk i det hun innså at hun hang fast i partneren sin. Jeg hold Saga i halsbåndet og prøvde å roe henne ned, så skrek vesla til og jeg og Kim byttet plass. Inne satt jeg og ammet, mens Kim ventet på at Ailo sin svulmende manndom skulle gi slipp på dagens elskov…
OBS! Til opplysning så har ikke Ailo stenene sine nede og skyter med stor sannsynlighet med blankskudd. Dyrelege vil likevel bli kontaktet for sikkerhetsskyld!
Forsøk 3.
Søndagen hadde kommet og vi hadde fått en god start på dagen. Vesla hadde en god dag med lite magevondter og vi øynet på ny muligheten for en tur ut med vogna. Regnet var ingen hindring og vi kledde på oss godt. Denne gangen hentet jeg Ailo først og satte han fast i trappa før jeg hentet Saga. Ailo boblet over av hormoner og hylte som en stukken gris… ikke lett å kommunisere med mannen og beholde håpet om at lille frøkna skulle forbi sovende! Saga var litt enklere å hente med seg, men hun klarte å snu rompa i retning Ailo uansett hvordan vi sto. Jeg tok Saga og vogna med vesla som nå lå og slumret litt med øynene. Kim hadde et varig strev med å holde en svært hormonell hund i full blomst. Men endelig trillet vi ut av porten og jeg kjente en lykkerus!
Det varte i ca 50 meter… Jeg tittet ned i vogna og så at vesla gulpet med stor G! innen jeg hadde fått fjernet regntrekket innså jeg at dette ikke var gulp. Hun hadde nemlig spydd opp det som var av mageinnhold i hele vognposen og lå nærmest og badet i den hvite guggen. Jeg fikk henne fort opp og tørket det som gikk, fikk på en ny lue og inn under jakken min. Kim tok hundene mens jeg og vesla trillet det forteste vi kunne hjemover. Turen varte i fem minutter og endte med bad og fult skift av både mor og barn, samt en real vask av dunposen…
Småbarns Idyll…