Jeg skal ærlig innrømme at rollen som nybakt mamma har mange øyeblikk av idyll. I 21timer av døgnet er det fantastisk ❤😍
Så kommer kvelden og jeg vugger, tar knebøy, hysjer, synger, danser, trøster og gjør alt som står i min makt for at vesla skal finne roen. Hjertet brister mange ganger, det er så vondt å høre henne gråte. Noen ganger kjenner jeg tålmodighet tar litt tak i meg, når hun nok en gang setter i gang med krampegråt. Jeg vet hun er overtrøtt, trøtt og sliten, hun trenger bare å sove… Likevel føles det så håpløst, så vondt og vanskelig. Jeg lar tårene trille nedover kinnene, følelsene sitter utenpå nå. I denne nye jobben finnes det ingen «dette klarer jeg ikke», så da får gråten slippe løs mens jeg fortsetter å vugge…
Hun sover dårlig på dagen, våkner av ingenting, og har kun korte øyeblikk med søvn. Jeg føler jeg har prøvd det aller meste…
Hun har grått lenge nå, men puppen vil hun ikke ha. Bleia er også sjekka, sikkert en gang for mye, men den er tørr. Jeg ser på mannen og han tar over er øyeblikk, så jeg kan sette meg ned, trykke på telefonen i håp om å stenge ut gråten.
Det varer ikke mange minuttene før hjertet igjen banker så hardt for vesla at jeg nok en gang er kampklar. Bære, danse, synge, trøste….
Innimellom stilner gråten litt og hun lukker øynene noen sekunder. Mammahjertet banker hardt, for henne og i håp om at det nærmer seg slutten. Jeg fortsetter å bære mens mannen gir meg tannbørsten – alt må gjøres i bevegelse. Etter kveldsstellet bestemmer jeg meg for at tiden er inne. Jeg kler av meg så raskt det er mulig med en hånd og bærer henne opp trappa. Med det samme setter hun i krampegråt som stopper litt overraskende når jeg legger henne i senga. Hun er faretruende nær med å begynne igjen, men jeg er raskt ute med puppen og denne gangen vil hun ha den…
Jeg ser ned på henne, hun er så vakker. Øynene er lukket og hendene foldet. Hun ligger tett inntil meg og jeg kjenner en indre ro. Nå er det bare å slukke lyset og håpe på ei god natt ❤
Off, jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det… mine 2 har aldri hatt noe problem med søvn… men er du sikker på at du har «mat nok i mjølka»? Mange tenker at «seff har jeg det, jeg har jo brystspreng en time etter amming». Har du hørt med helsesøster/ammeekspert om dette? Bare et tips… Tenker på deg! Håper søvnmønsteret hennes endrer seg snart. 🤞🏻🤞🏻❤️
Tusen takk Mari ❤
Har hatt ammeveiledning i hjemmet, men om dette fortsetter så kommer jeg nok til å bestille ny time.
Det virker som jeg har nok melk, tilbyr henne mme etter amming på kveld og hun tar sjeldent mer enn 20ml. Før når jeg delammet drakk hun 60-120ml etter amming. Vil bare så gjerne at hun skal finne roen ❤
Åh jeg får flashback til vår tid med Julia når jeg leser dette! Det er ikke så lenge siden vi var der, og man får virkelig kjenne på hele spektre av følelser. Ingenting er som morsinstinktet, men med en høy dose hormoner blir det en berg og dalbane! Trøst dere med at DET blir bedre etterlever, det er vår erfaring! Den tiden dere har med barnet deres er så dyrebar, og lykken er å være to som kan nyte den samtidig som man trenger hvile og avlastning! Masse lykke til videre i barseltiden ☺️
Tusen takk for trøstende ord Inga ❤
Jeg storkoser meg på dagtid, men det er tøft for både meg og henne når hun ikke vil sove. På kvelden er det ekstra godt å ha en mann som villig bysser og bærer sammen med meg. 😊
Når ble det bedre hos dere?
Den avtok gradvis, men det var vel rundt 3 mnd denne kveldsuroen gav seg, husker vi også grua oss til hver kveld! Burde hatt skritteller😬 synes noen perioder var tøffere enn andre, og lurer på om det handlet om utviklingssprang. Når det gjaldt søvn så har samsoving vært løsningen for god døgnrytme for oss. Hun har ligget helt inntil meg og det har nok bidratt til at hun har fulgt min soverytme. Derfor har aldri legging eller nattevåke vært noe tema her (så langt!)