Da har vi funnet sengen etter en lang dag…
Å være hjemme alene med Liva er veldig givende. Hun er stortsett bli og fornøyd, men til å være 7uker er hun overraskende bestemt!
Etter morgenkos gikk jeg, Liva og Saga (hunden) på tur i sola. Det er viktig å nyte solværsdagene, for de kommer sparsomt på denne tiden av året. Etter tur og sen frokost kom min mamma på besøk. Liva sin mommo skal overnatte til i morgen, til stor stas for oss begge. Etter litt prat hev vi oss rundt og kjørte like gjerne til Steinkjer. Liva sov hele turen, men var aaaalt for nysgjerrig på livet til å sove under shoppingen. Jeg skulle egentlig se på ny vogn, men de hadde ikke helt det vi var ute etter. I steder fant jeg noen fine ullklær i str 62, for Liva har snart vokst ut av sine klær i 56 🙂 5,5kg og 57cm lang nå, da er det klart jenta vår må få noe fint og varmt til vinteren.
Jeg er som nybakt mamma ganske sår for Liva sin gråt, så det å kjøre bil er en stor prøvelse. Steinkjer er absolutt det lengsre vi har kjørt siden snuppa kom til verden og bilturen hjem minnet meg på hvorfor.
ALDRI har strekningen Steinkjer, Skogn føltes lengre. Før vi var halveis gråt Liva sårt. Mommo satte seg bak med henne, men gråten eskalerte og hun var utrøstelig! Vi stoppet på nytt og etter trøst og kos ble hun tilslutt rolig nok til å legge henne til brystet. Hun sovnet nesten og jeg la henne i bilstolen igjen, men etter fem minutter viste Liva tydelig at hun ikke ville sitte i bilen mer.
i 15minutter klarte jeg å holde det til moderat klaging ved hjelp av kos og sang. Deretter var det gråt av full hals og ett mammahjerte som gråt med. Jeg gjorde alt i min makt for å få henne til å holde ut. I 30minutter sang jeg Edd Sheran, «thinking out loud” gikk på repeat i baksetet mens mommo kjørte. Nå gråter Liva med tårer og den såre gråten når helt inn i hjerterota. Heldigvis ble alt bra igjen når hun fikk komme opp i armene til mamma 💓
Sånn går dagene. Solstråla koser seg med nattapupp, men jeg tror vi begge finner natteroen om kun kort tid 🙂 natta