Liva er bare 2,5mnd og allerede nå kan jeg si med sikkerhet, at jeg er en bæremamma.
I 2016 var jeg tre måneder i Tanzania som sykepleierstudent. Et praksisstudie som lot meg få innblikk i så mye mer enn sykepleie. Noe av det som virkelig fant en plass i hjertet mitt var hvordan mødre, bestemødre og større søsken bar rundt på se små. Med et stykke tøy var barnet knyttet på ryggen eller hofta og når det var større kunne vi se hvordan de selv hang seg fast på mors rygg. De ikke kunne la jobb, matlaging og husarbeid ligge, men på tross av mange timers jobbing, klarte de å gi barnet nærhet og trygghet.
Når jeg kom hjem til Norge var det ikke så mange bærere å se og tanken på dette forsvant litt. Det var helt til jeg ble gravid, da kom tanken tilbake på disse sterke damene som bar barna sine uansett hva de gjorde gjennom dagen sin. Sjal var fortsatt noe stort og skremmende så jeg gikk for det er trygge valget og leste meg opp på bæreseler. Valget falt på en ergobaby360 som på det tidspunktet hadde vært best i test blant kjente merker som babybjørn og stokke. Jeg husker jeg fikk noen kommentarer på at jeg ikke måtte skjemme bort barnet og at jeg måtte venne det til å ligge i vogn og seng med en gang. TULL sier jeg! Å bære barnet sitt er det mest naturlige vi kan gjøre, tenk bare hvordan vi mammaer har båret barnet inni magen i 9mnd for så å legge det fra oss?! Nei, jeg vil ha barnet mitt tett på, det blir mindre gråt og uro av det og med bæretøy har jeg fortsatt to hender frie.
På sykehuset fikk jeg en bæretube til å bære Liva i. Det er ganske enkelt et stykke elastisk stoff formet som en tube. Med naken baby og bar overkropp på mor er dette en fantastisk måte å gi nærhet til sitt nyfødte barn. For meg gjorde det veldig godt å ha tuben for Liva hatet den lille plastbaljen hun var ment å ligge i. Med deigmagen til alle kanter på grunn av den trange tuben og baby på brystet fikk jeg kommet meg ut i sola allerede samme dag som Liva kom til. Dette med tube er ganske nytt, men handler i bunn og grunn om å ha barnet hud mot hud og kalles ofte kengurumetoden. Kengurumetoden er mer kjent benyttet for fortidligfødte barn. Tuben har kort levetid i forhold til sjal og seler, så når Liva var ca 2uker byttet vi over til et elastisk sjal, som er et langt og elastisk tøystykke som knytes på kroppen for så å putte babyen i sjalet.
Du kan lese mer om kengurumetoden HER
Det elastiske sjalet hadde jeg fått lånt av min søster. I forkant av fødselen hadde jeg trent på å knyte med en bamse og fått litt bedre forståelse for hvordan jeg skulle bruke sjalet. Det var youtube og Norsk bæregruppe på facebook som ble redningen. Nå i ettertid har jeg også meldt meg inn i facebook gruppen bæreglade (nord)trøndere og jeg bruker disse gruppene til hjelp og inspirasjon. Her kan jeg ta bilder og laste opp for å få tilbakemeldinger på hva jeg gjør rett og galt. Jeg lærte fort om hvordan barnet skulle sitte i en M, rompa være laveste punkt og hodet nært nok til å kunne kysses. I teorien var det helt forståelig, i praksis ble det derimot en hel del med knøvling som vi sier på trøndersk. Det tar litt tid å lære seg å håndtere dette lange tøystykket, men når det først sitter og knytingen går lett – da gir det en fantastisk god følelse. For det er faktisk verd tiden når du kjenner varmen til den lille kroppen og godlyder er ikke så rent sjeldent å høre de heller <3
Etter noen uker med elastisk sjal la jeg det bort og begynte for første gang å ta i bruk ergobaby. En sele som varlett å like da den var rask og enkel å ta på. Men det betydde også at pappa kunne bistå litt med bæringen. Noe som var både godt og litt sårt for min del, for til nå hadde bæringen vært noe jeg og Liva hadde delt. Samtidig var det deilig med litt avlastning og ikke minst veldig godt for pappahjertet, å få ta større del i trøst og kos.
Interessen for bæring har vokst, og da Liva var 5uker dro vi på bæretreff. Jeg viste ikke hva det innebar og vurderte sikkert hundre ganger å ikke dra. Tror jeg i et lite øyeblikk der ble veldig usikker på meg selv og kanskje en smule sjenert. Men etter mye om og men dro jeg med meg både mann og datter til Stiklestad for å møte flere bæremammaer. Det er jeg veldig glad for, for jeg fikk se og ta på mange ulike sjal og seler. Jeg lærte også å knyte vevd sjal og fikk til og med låne med meg ett hjem. Denne rausheten lot meg få muligheten til å bli kjent med det å bruke vevd sjal uten å stresse med kjøp. Jeg brukte sjalet mye i starten, la det litt fra meg en periode og hentet det frem igjen. Jeg ble veldig bevisst på hvordan sjalet letere fulgte kroppen og jeg ble mer øm i skuldrene med bæreselen enn med sjal. Mannen min derimot sverget og sverger fortsatt til ergobaby. Så hva som passer oss her helt individuelt ut i fra kroppsstørrelse og fasong.
Det hele endte opp med at jeg begynte å lete etter mitt eget sjal og for meg handlet det først og fremst om mønster og farger, deretter måtte jeg ha et som var lett å sjale (lett å få til å forme seg rundt barnet, egen kropp og lett å knyte). Jeg hadde skjønt at for oss ferskiser er det brukt og innbrudt som gjelder 🙂 Sjalet fant jeg brukt via bæregruppen for (nord)trøndere, men det finnes også en egen salgside for sjal og andre bæretøy på facebookgruppen, kjøp og salg bæretøy.
Noen ord og uttrykk som er greit å kunne for ferske bæremammaer -og pappaer:
Base størrelse/ Valg av størrelse på sjalet:
Basestørrelsen er det størrelsen som det er greit å begynne med og der den størrelsen du knyter Front wrap cross carry (fwcc) med (den eneste knuten jeg kan foreløpig). De aller fleste har basestørrelse 6, men er du liten kan str 5 være riktig og er du stor kan str. 7 være riktig valg.
Innbrudt sjal:
Jo mer man bruker sjalet, jo mer innbrutt er sjalet. Det vil si at sjalet har nådd sitt potensiale, det er brukt så mye at det er godt å jobbe med.
GSM eller G/m2:
Sier noe om gram per meter, altså tyngden på tykkelsen og brukes for å forklare sjalets tykkelse. Et sjal med gsm 250 er middels tykt. Og for oss ferskiser er det gjerne anbefalt å ikke starte med noe tykkere enn det.
Blend
Blend vil si sjalets innholdet. Hvilke materialer som er benyttet i sjalet oppgis i prosent. Vanligvis er sjalet 100% bomull eller bomull kombinert med andre materialer som silke, ull, lin etc. Det er blenden som utgjør hvordan sjalet føles under sjaling og på kroppen. Men det kan jeg forklare mer om en annen gang 🙂
