10 på Topp – Burtjønna

Det kriblet litt i kroppen da vi fant frem pulken i dag. Er det en ting jeg har savnet siden jeg ble mamma, så er det et aktiv friluftsliv. Endelig skulle vi pakke sekken og forlate nabolaget for noe litt mer spennende.

Vi har kjøpt oss «10 på Topp, Levanger» som et lite spark bak til oss selv. I konvolutten ligger et kart og en kort beskrivelse av hver tur, totalt 20turer. Jeg må innrømme at beskrivelsene av hvor vi skal kjøre for å finne frem til turmålet er skrevet som om mottakeren er kjentmann. Det gjelder dog ikke oss! Vi var heldige slapp å rote oss bort på veien da min søster forklarte veien, frem til dagens turmål:

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Når du svinger av på den smale grusveien er det bare å kjøre til enden av veien. Der vil du se et 10 på topp skilt, turen kan starte!

 

Tur er ikke lenger bare å hoppe i bilen. Nå skal det pakkes bleier og skift til vesla. Mat, drikke, morsmelkerstatning og flasker må også med.  Kulde er ikke særlig bra for melkefylte pupper,så da er det kjekt med litt i nøden. Pulken som vi trodde var klar måtte også tilpasses vesla, siden hun hadde vokst ut av infantsling/nyfødtinnlegget. Så ut med gammelt sete, inn med nytt. Bilen ble pakket og der starta krisen, veslemor måtte ha en blund før avmarsj. Mens vesla fikk pupp og dupp ordna pappaen med hundene og koplet på hundehengeren og endelig var vi klar.

 

Liva var fornøyd halve bilturen før hun gjorde det helt klart at ikke alt var greit lengre. Litt dyp brumming og klaging gjorde det klart at Liva slett ikke syntes noe om å sitte fast, mens hun gjorde storarbeid i bilsetet. Da vi kom frem var selvfølgelig gulbrun bærsj skvist ut av bleia og gått gjennom to lag med klær. Nå var det frem med stellemappe og klesskift. Veslemor fikk ny bleie og rene klær og nå som hun hadde tømt tarmen var hun selvfølgelig sulten.Jeg slengte frem puppen mens pappaen gjorde klar utstyret. Veslemor er nå snart 6mnd og super nysgjerrig, så det ble litt klabb og babb og ei sint tuppe som slett ikke var fornøyd med mammaen sin.

 

Puppen ble pakket bort og på tur ut av bilen oppdaget jeg at Ailo hadde mista ørene sine. Jeg gav Liva over til Kim og brummet mot Ailo som syntes den friske lufta var herlig og at han fint kunne vandre litt på egen hånd. Litt sinna gange og tydelig melding var mor minnet han fort på å plukke opp ørene og endelig så vi ut til å ha fått alle på plass, utenom sjefen da så klart.

Jeg plasserte Liva i pulken og den deilige saueskinnsposen med godt mot. Liva protesterte høylytt, men jeg var positiv og tenkte at det ordner seg, mens jeg prøvde meg på lett jogg med pulken. Yeah right! Veslesjefen sto i bru og hylte av full hals. Snakk om turglede… Mammaen litt sur for den dårlige starten og pappaen litt stressa på grunn av sur mamma og litensjef. «Få hit bæresela» bjeffa jeg litt mot den snille mannen min som ikke ville annet enn godt for jentene sine…

«Ut på tur aldri sur»

Jeg prøvde først den ene selen, den ble helt feil for både meg og vesla. Heldigvis er alle gode ting tre og sele nummer to gjorde susen. Ihvertfall så lenge jeg holdt meg i bevegelse. Endelig! Nå var vi klare for tur. Vi måtte bare vente på turfølget…. Vi rakk å begynne på sporet da turfølget svingte inn på parkeringsplassen. Herlig! Ingenting er som nye ansikt for en overtrøtt og missfornøyd baby. Og ti minutter senere vandret vi i opptråkkede løyper i bratte bakker.

Burtjønna er ikke en lang tur, men den byr på bratte bakker fra start, så det er greit å lette litt på klærne med en gang. Nå på vinteren er det pulk eller bæring som gjør best nytte. Med vogn tror jeg det kunne blitt litt vell mye svette og tårer. Veslemor satte pris på den rytmiske gangen opp bakkene og sovnet med kinnet inntil brystet mitt. Og vips var turgleden tilbake.

cof
vakre skogen
cof
fine reisefølget vårt på vei opp til burtjønna 10 på topp
cof
pappa bjørn og hundene tar en runde i dypsnøen på tur til Burtjønna
cof
Bæremamma Alexandra og Emma på 10 på topp tur
cof
utsikt halveis til Burtjønna 10 på topp
cof
postkassen ved Burtjønna, 10 på topp

Opp det går, men det kommer ett flatt parti med litt utsikt etter den første og tøffeste bakken. Her har du en gylden mulighet til å ta en pause i det du tar en selfie med utsikt i bakgrunnen. Eller en selfie med skogen som lukker seg rundt traktorstien – valget er ditt. Nå på vinteren er nok turen noe kortere enn beskrevet (2km hver vei) da du kan passere over det islagte vannet. Ved postkassen er det noen benker og en finfin mulighet for å nyte nisten sin før hjemturen. Har du med større barn vil jeg anbefale rattkjelke, for dette er bakker som gir fart og spenning på tur hjem. Er du dreven kan du ta turen på ski, eller gå til fots som vi valgte i dag.

Årets første 10 på topp tur er unnagjort og vi gleder oss allerede til neste 😀

 

Legg gjerne igjen tips, råd eller bare en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s