Vesla står i bru, illsint og krampegråter. En del av meg ønsker sterkt å løfte henne opp og holde henne tett inntil meg, den andre delen av meg tenker at hun bare er sint fordi dette er nytt og hun liker det ikke. Jeg har allerede lyttet noen ganger til den første stemmen og jeg tenker at det har gjort henne enda mer utholden. Hun vet at om litt så gir mamma opp…
Men ikke i dag lille venn, i dag skal jeg stryke på deg, hjelpe deg gjennom sinnet ditt og gråten. Jeg skal være her sammen med deg. Jeg skal holde en hånd på brystet ditt, når du tillater det, jeg skal stryke deg i panna og varsomt synge yndlingssangen din. Innimellom skal jeg lage de kjente hysjelydene som mange ganger før har hjulpet deg å finne roen.
Mammahjertet er fylt av sorg og jeg kjenner tårene presser på, men kjemper i mot. De må vente til du sover. Da kan jeg gråte over din sorg over å ikke få sovne inntil mammaen din, ditt sinne over dette nye og ukjente. Det er fryktelig vondt å se deg være så sint og så lei deg lillemor. Mammahjertet svulmer opp og bare fornuften holder meg fra å løfte deg opp. Du er ikke alene, mamma er her med deg 💗
Litt etter litt roer gråten seg, du higster og igjen kjenner jeg tårene mine presser på. Tårer av lettelse fordi du begynner å finne roen og tårer av sorg over at du måtte gjennom dette vonde før du sovner. Jeg ser hvordan kroppen sakte men sikkert blir slappere og du godtar en hånd på brystet og en som varsomt stryker deg over ryggen. Endelig begynner du å falle til ro. Det er godt for oss begge ar jeg får lov å være nær deg nå. Gråten er stilnet men jeg hører sorgen din enda etter at du har sovnet.
Mamma sitter her nå å ser på deg lille venn, tårene triller – dette var vondt! Men jeg tror at neste gang vil det bli så mye lettere. Etterhvert går det bra at du sover alene, men akkurat nå skal jeg sitte her til du våkner 💗
Anbefales nok egentlig ikke å la de gråte fordi de vil ha kroppskontakt. Har hørt at de kan produsere for mye adrenalin som kan være skadelig på hjernen hvis man lar de skrike for mye. Tror de burde få så mye nærkontakt som mulig, men jeg er ingen ekspert
Ja det anbefales ikke å la de gråte seg i søvn som i å forlate de alene – men jeg sitter tett inntil og har en hånd på henne hele tiden. Vi har samsovet til nå, alle dupper og på natten men hun må lære seg å sove alene fordi jeg skal ut i jobb etterhvert. Hun er ett år nå – så vi har jobbet oss gradvis frem til overflytting i seng og hun får fortsatt komme inn på natten 💗💕Føler det er tryggere og bedre for henne at jeg er med henne i overgangen og sitter tett inntil sengen hennes når hun våkner 💗 Etter å ha sover en stund våknet hun, så meg og sovnet igjen. Opplever det som at hun var trygg nok til å sove videre fordi jeg var der.
Det høres fint ut, det er vel det som må skje når du skal ut i jobb. Lykke til!
Jeg vet ihvertfall ikke om noe annet alternativ som kan fungere. Tusen takk 💗