Det er deilig med litt sol etter mange dager med regn her i Trøndelag. Vesla gjorde krav på å komme ut ved å sitte å rope høyt ute i gangen. Det var som hun sa «Hei mamma, la oss komme oss ut!» .
Nå er det ikke sånn at hun vet værstatus og ikke bryr hun seg heller for ut er ut uansett vær for utebarnet mitt med stor U. Som tanta kommenterte her om dagen, så har hun sjeldent sett en ettåring sitte så i ro under påkledning. Men utedress betyr ut for vesla så da sitter hun pent og pyntelig i fanget. Hadde det bare vært så vel med morgen og kveldsstell…
Vi koste oss i sola med hundene som løp fritt i hagen. Det er helt klart en fordel med ett mål inngjerdet tomt når en har tre store hunder med løpebehov. I tillegg føles det trygt når vesla krabber rundt i hagen og mor ser vekk et lite øyeblikk.
Siden votter er noe herk og gjør all form for aktivitet plent umulig så blir hendene kalde. På ett tidspunkt blir kalde hender til misfornøyd Liva og så er vi på runde to med votter og… ja dere skjønner sikkert greia. Så da fant jeg likesågodt frem vogna og så trilla vi til butikken for å handle inn til middag. På tur hjem fikk vi invitasjon til utelunsj hos Bodil og Nikoline (10mnd), så sa hev vi oss rundt og vips var hjulene på veien.
5grader ute er ingen hindring for felleslunsj ute. Og det trenger ikke være så fancy, påsmurte brødskiver og litt grønnsaker er mer enn godt nok. Bodil hadde kokt gulrotstaver til jentene og det ble absolutt en liten favoritt i solveggen.