Lørdagsmorgen som småbarnsmor

Det er helg og vesla har turner over, rundt og under meg i tre episoder av Villmarksliv. Druer ble inntatt i litt for stort antall og vi begge kjenner det rumler godt i magen. «Aua magen» sier vesla og setter seg opp i senga (igjen), med det samme kommer det en real rap. Jeg ler litt å ser hun smiler, ble det bedre nå spør jeg? Og vesla nikker og ler.


Pappa Kim har fått sove en time og jeg hadde håpet å gjøre det samme nå klokka 7, så vi går inn på soverommet for å vekke han. Vi listet over gulvet og åpnet døren forsiktig «hyyyysj» sier vesla med høy hviskestemme, «hyyyysssj» svarer jeg og smiler ned til henne. «OJ mørkt» sier hun og ser seg rundt i rommet. Se der er pappa sier jeg og kaster henne opp i sengen. Pappa Kim stønner til og er ikke helt klar for rabalderet som kommer inn døra – men mamma og vesla ler og plutselig er det nusselonkurranse. Kim smiler og gir vesla en kos, men jeg derimot får et noe hardere blikk. «Hadde du likt å bli vekt slik?!», jeg svarer «nææææi» og ler før jeg drar av han dyna og killer han under beina. «Åååh Vivian!», men jeg velger å bruke vesla som sjarmbeskyttelse. Heldigvis har det full effekt når vesla tar min hånd for så å strekke hånden ut mot pappaen sin: «pappa holde hånda» sier hun og smiler så fint som bare egne unger klarer 💖

Vi går ned i ei iskald stue og innser at sikringen har gått. Det betyr full stopp på varmepumpen og 12 grader i stua. Hjelp, der ble min drømmesøvn borte! Jeg kler på vesla og Kim henter ved. Vesla og jeg tenner opp sammen og ser hvordan flammene vokser og blir varmere og varmere. Vi snakker om hvordan det er aua å brenne seg og at hun kan være med å tenne opp, men bare voksne ordner med ilden. Det blir en fin stund og med både en oldemor og mamma som har en mini pyroman i seg er hun vel anlagt for å få en glødende interesse for bål og ild…

Det er frokost tid og jeg skjærer brød som vesla legger på et brett. Vi tar på ketsjup sammen før vesla legger på salami og ost. Til frokostbordet er veslemor ferdig fire ganger før hun har tygd ut av munnen og blåser det hun klarer mot lysene som står utenfor rekkevidde. Hun finner roen i fanget mitt med agurk på et plastlokk og plutselig har vi alle fått spist.

Jeg setter vesla og pappa Kim i gang med å dekke av bordet og forter meg på do. Jeg har storjobb på gang og øyner en liten pause. Min mann derimot plukker ikke opp på den og er i full gang med å plukke ut av oppvaskmaskinen 1min senere og da står vesla i døra. «Heia mamma», «lukke døra mamma?», «mamma kom!», vesla vandrer inn og ut av døra, sitter i solidaritet på potta, går ut å setter seg i gangen og titter inn. Så kommer hun inn igjen og starter å tømme hundenes vannbøtter som står i dusjen utover badegulvet – «KIIIIIIM!!!» roper jeg av full hals, for sent hun er allerede våt. Men nå skjønte heldigvis mannen min at om jeg skal få gjort mitt så må jeg få litt egentid…
og mens jeg skrev dette på do rakk klokka å bli 08.15

Legg gjerne igjen tips, råd eller bare en kommentar :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s