I går la jeg ut et innlegg hvor jeg var helt ærlig om mine tanker rundt mammalivet. Mange kjente seg igjen i det men mange lot seg provosere.
En pause i hverdagen
Kategori: Hundekjøring
En drøm oppfylt
I går etter middag gjorde mannen klar seg og vesla mens jeg sprang ut og klargjorde hundene og vogna. Klokka var 17.30 og jeg så lillemor begynte å bli trøtt og kjente jeg ble litt usikker på om dette var en særlig god ide…
Vi hoppa i det og snart kunne hele nabolaget høre hva som var på gang. Atlas stemme gjallet i veggene og jeg fikk en rask påminnelse om at små barn må ha øreklokker ved oppstart – neste gang! Jeg slapp hundene ut av porten og de satte fart, jeg ba de ståååå og var litt spent på om jeg hadde bremser nok mens lillemor og pappa Kim fikk klatra ombord. «Klare -Iiia» sa jeg med rolig myk stemme i det jeg slapp opp bremsen og turen var i gang.
Foran meg hadde jeg fire vakre hunderumpene som travet med lette steg. Rett under meg satt mannen i mitt liv og den fineste jenta i hele verden. Jeg kjente hjertet slå salto i glede over å gjøre akkurat det jeg har drømt om, kjøre hund og dele gleden med familien. For en lykke
Min peacemaker
Jeg har akkurat satt meg i sofaen for første gang i dag. For 1time siden hadde jeg mest lyst å slå hodet hardt i veggen. Min overtrøtte datter hadde gått i stå og var påbegynt time nummer to.
Nybakt mamma og fersk hundekjører
Hundekjøreren i meg vokser i det jeg setter hundene mine inn i spannet. Atlas setter i å hyle av ren forventning og hverken kos eller kjeft hjelper på den intense lyden. Det høres ut som vi dreper han, men det er ingen tvil om at han er overlykkelig over å endelig få gjøre det han elsker.