Jeg hater å gå gravid!

Jeg hater å gå gravid!

Tårene bare triller. Jeg sitter i sofaen og hele dagen har gått uten at jeg har orket noen ting.
Vi startet dagen så fint, vesla og jeg – men da hun dro i barnehagen kom «orken».

Jeg er så trøtt – hele tiden! Det er så overveldende og i dag tillot jeg meg å sove. Jeg sov i 3timer, midt på dagen og rakk egentlig ingenting av det jeg skulle i dag.
Følelsen av ubrukelig kommer som kstsende over meg og jeg kjenner «orken» tar meg igjen. Jeg hater å gå gravid! Jeg hater å ha lite overskudd.

For sannheten er at i går var vesla hjemme fra barnehagen, der var en veldig fin dag – men uten duppen hennes ble det ingen hvile på meg, og det tåler ikke gravide meg. Så I går kveld var jeg så sliten at tårene trillet. De dumme tårene som kommer alt for ofte om dagen…
Tenk å ikke orke å være med sitt eget barn en gang. Jeg gremmes av å skrive det, men det er jo sant. Jeg gledet meg til å levere vesla I barnehagen i dag, vet hun koser seg der og jeg er så ufattelig sliten hele tiden. Tårene triller igjen, orker ikke å tørke de bort, det kommer bare nye…

Sorgen over å være en jeg ikke føler er meg er stor. Det er nå jeg og vesla skulle brukt tiden så godt. For når lillesøster kommer så vet jeg at det blir tøft. Vesla har vært det absolutt viktigste i livene våre i snart 3år – nå må hun snart dele glansen og jeg kjenner en stor sorg over at relasjonen vår skal endres.

Samtidig undres jeg over om jeg vil elske begge barna like mye?! For det jeg føler for vesla er så intenst, hvordan skal jeg kunne romme to på samme måten? Jeg angrer ikke på at vi valgte å få en til… Tror jeg da! For jeg har hatt stor glede av å ha søsken. Faktisk har det vært den beste gaven i livet, den gaven vil jeg jo gi vesla. Å tenke på det får tårene til å stilne litt, pulsen roer seg og jeg klarer å se litt klarere…

Jeg må bare huske å puste!

Og innimellom må jeg bare gråte, store krokodilletårer. Mulig det er en mild svangerskapsdepresjon, men jeg akter ikke å skamme meg over det. Denne kroppen som er et resultat av svangerskapet frarøver meg kroppen min, energien min og «jeg-et» mitt i 9mnd, det må være lov å synes at det er skikkelig dritt!

Jeg fant frem urkvinnen under fødsel

Jeg fant frem urkvinnen under fødsel

Det ble en natt med variabel søvn og mye drømming. Jeg vekslet mellom å skulle føde og å være i krig…

Les mer «Jeg fant frem urkvinnen under fødsel»

Det ble ikke en naturlig fødsel

Det ble ikke en naturlig fødsel

Jeg og Kim dro på sykehuset for overtidskontroll. Vi hadde nylig vært på CTG registrering – hvor hjerterytmen og aktiviteten var akkurat slik den skulle være. Vi var trygge på at alt var fint med vesla og forventet at vi enda måtte gå noen dager.  Vi ble derfor veldig overrasket når gynekologen kunne fortelle at hun ville sette meg i gang allerede lørdag. Vesla hadde flatet ut vekstkurven sin og da ville de ikke vente til ellevte dag over. Jeg og Kim så på hverandre og jeg kjente hvordan pulsen steg. Glede, spenning og sorg gikk gjennom kroppen på kort tid… Håpet om en naturlig og selvstartet fødsel forsvant, samtidig kjente jeg på gleden over at ventetiden snart var over.

Les mer «Det ble ikke en naturlig fødsel»

Fødebrevet

Fødebrevet

Fødebrev sto nevnt som et punkt på lista over ting å klargjøre før fødsel. Svangerskaps appen har vært til god hjelp, men på dette punktet sto det ikke beskrevet særlig mer…

Les mer «Fødebrevet»

Spise riktig – mer enn bare en tanke

Spise riktig – mer enn bare en tanke

Jeg har alltid vært opptatt av kosthold og ernæring. Dett er det mest grunnleggende for oss som mennesker og ved å gjøre aktive valg for hva vi putter i oss legger vi tilrette for energinivå og lagring i kroppen. Det er derfor jeg kjenner jeg nærmest grøsser når jeg taster tallet 25!

Les mer «Spise riktig – mer enn bare en tanke»