Jo mer jeg utøver friluftsliv, jo mer opplever jeg at det handler om de gode uteopplevelsene, mer enn jaget etter det ekstreme. Jeg kan vel ikke si at jeg har sluttet å hige etter høye fjelltopper. Jeg søker fortsatt turene som får det til å kile litt ekstra i magen, men jeg har blitt mye bedre på å nyte. I helgen var det nettopp det jeg gjorde, da jeg tilbragte en hel dag ute på Randsfjorden på Hadeland, sammen med min søster Ina, Espen og Kim.
Se filmen fra vakre Randsfjorden nederst i innlegget
Det er på Gran på Hadeland at jeg minnes noen av mine beste minner fra barndommen. Den gangen var dyr, lek og bestemor Maddis frukt og bærhage langt viktigere enn turer i skog og mark. Nå når jeg reiser tilbake som voksen, lar jeg meg forføre av naturen her. Det er grønt og frodig og fredfult på samme tid som det er sentralt.
I Oslo har jeg mange ganger savnet å komme litt opp i høyden, og det kan du gjøre her. Samtidig sørger Randsfjorden for at savnet etter sjøen blir glemt, for dette er Norges tredje største innsjø. Jeg elsker å være på vannet, kjenne vinden blåse i håret og ekstra deilig er det når sola varmer godt i ansiktet. Jeg sitter gjerne litt alene foran på båten og kjenner stresset fra hverdagen slipper taket, mens jeg synger litt for meg selv. Bare jeg er ute, for der finner jeg roen.
