Fra bolle i ovnen til bolledeig

Jeg sto å holdt i hver ende av glidelåsen og innså forskrekket at endene ikke møttes… ikke noe galt med jakken, men magen var i veien

Jeg står i speilet og studerer kroppen min. Magen ser ut som en slapp ballong, rumpa er slett ikke spenstig lengre, puppene ruver som to fjell og strekkmerkene lyser mot meg.
Jeg gjør et forsøk på å holde inn magen og får med ett litt mer midje, men den slappe ballongen – den henger der…

Continue reading “Fra bolle i ovnen til bolledeig”

Jeg fant frem urkvinnen under fødsel

Å kjenne smerten nedentil, frykten for å revne, det sterke behovet for å presse og den inderlige morsfølelsen som bare vil se henne – DET er noe av det sterkeste jeg har opplevd.

Det ble en natt med variabel søvn og mye drømming. Jeg vekslet mellom å skulle føde og å være i krig… jeg skal ikke gå inn på detaljer, men jeg er sikker på at jeg kunne ha skrevet en del science-fiction romaner ut fra drømmene jeg har hatt gjennom svangerskapet. Jeg lå våken en stund før det ble gjort CTG-måling i 8 tiden. Vesla hadde det fortsatt helt topp inni magen – ikke mye tegn på at hun stresser med å komme ut der nei. Etter CTGn ble jeg liggende å ventet utålmodig på frokost. Jeg er ikke vant til å være oppe to timer før jeg spiser… lykken var derimot veldig stor da det ble kokt egg til frokost – Nam! Lager nemlig aldri kokt egg hjemme, da mannen er en kresenpeis…

dav
For en glede!! 😀

Continue reading “Jeg fant frem urkvinnen under fødsel”

Det ble ikke en naturlig fødsel

Plutselig stoppet takene og jeg hørte et «puff» før det ble varmt nedentil. Jeg skvatt til og jeg skjønte egentlig ikke helt hva som skjedde

Jeg og Kim dro på sykehuset for overtidskontroll. Vi hadde nylig vært på CTG registrering – hvor hjerterytmen og aktiviteten var akkurat slik den skulle være. Vi var trygge på at alt var fint med vesla og forventet at vi enda måtte gå noen dager.  Vi ble derfor veldig overrasket når gynekologen kunne fortelle at hun ville sette meg i gang allerede lørdag. Vesla hadde flatet ut vekstkurven sin og da ville de ikke vente til ellevte dag over. Jeg og Kim så på hverandre og jeg kjente hvordan pulsen steg. Glede, spenning og sorg gikk gjennom kroppen på kort tid… Håpet om en naturlig og selvstartet fødsel forsvant, samtidig kjente jeg på gleden over at ventetiden snart var over.

Continue reading “Det ble ikke en naturlig fødsel”

Ikke alle gode ting er tre…

Neeeei! Jeg skrek ut og fortet meg bort til hundene som hang sammen…

Åååå så store planer jeg hadde om lange trilleturer hvor jeg skulle komme i form igjen. Vel, det har vist seg å bli en prøvelse jeg langt fra var klar for…

 

Forsøk 1.

Jeg og Kim kledde på oss og gjorde klar vogna. Et lite øyeblikk hadde regnet stoppet opp og vi gledet oss stort over å komme ut. Vi hadde akkurat lagt ned vesla og tatt ut hundene da vesla satte i et mathyl! Det var ingen tvil om hva hun ønsket og siden jeg enda behandles for brystbetennelse var det bare å sette turen litt på vent. Opp og inn bars det og kort tid etter hang hun i puppen – strålende fornøyd. Godlydene fra frøkna sjarmerer et mammahjerte så til de grader, selv når ammingen drar seg til med 1,5time…

IMG_20171012_145510.jpg

MmsCamera_2017-10-04-13-38-49

 

Forsøk 2.

Med godt mot gjorde vi et nytt forsøk på å nyte litt av lørdagen utendørs. Nå hadde vi lagt en slagplan og fordelt oppgavene oss i mellom for å sikre at det ble tur. Kim hentet båndene til hundene og jeg i ammetåka slapp de ut av hundegården. Så skrek vesla til igjen og jeg glemte et øyeblikk og holde øye med de to. Et krigsshyl fra Saga satte en støkk i meg og både jeg og Kim løp til. Det kom noen heftige gloser fra min side da jeg så hva jeg hadde stelt i stand! Jeg følte meg utrolig dum og uansvarlig da Saga og Ailo sto rompe til rompe… Oh yes, et øyeblikk med uoppmerksomhet hadde gitt disse to en kjapp runde og nå var frøken kåt heller hysterisk i det hun innså at hun hang fast i partneren sin. Jeg hold Saga i halsbåndet og prøvde å roe henne ned, så skrek vesla til og jeg og Kim byttet plass. Inne satt jeg og ammet, mens Kim ventet på at Ailo sin svulmende manndom skulle gi slipp på dagens elskov…

IMG_20171009_132903_791.jpg

OBS! Til opplysning så har ikke Ailo stenene sine nede og skyter med stor sannsynlighet med blankskudd. Dyrelege vil likevel bli kontaktet for sikkerhetsskyld!

 

Forsøk 3.

Søndagen hadde kommet og vi hadde fått en god start på dagen. Vesla hadde en god dag med lite magevondter og vi øynet på ny muligheten for en tur ut med vogna. Regnet var ingen hindring og vi kledde på oss godt. Denne gangen hentet jeg Ailo først og satte han fast i trappa før jeg hentet Saga. Ailo boblet over av hormoner og hylte som en stukken gris… ikke lett å kommunisere med mannen og beholde håpet om at lille frøkna skulle forbi sovende! Saga var litt enklere å hente med seg, men hun klarte å snu rompa i retning Ailo uansett hvordan vi sto. Jeg tok Saga og vogna med vesla som nå lå og slumret litt med øynene. Kim hadde et varig strev med å holde en svært hormonell hund i full blomst. Men endelig trillet vi ut av porten og jeg kjente en lykkerus!

Det varte i ca 50 meter…  Jeg tittet ned i vogna og så at vesla gulpet med stor G! innen jeg hadde fått fjernet regntrekket innså jeg at dette ikke var gulp. Hun hadde nemlig spydd opp det som var av mageinnhold i hele vognposen og lå nærmest og badet i den hvite guggen. Jeg fikk henne fort opp og tørket det som gikk, fikk på en ny lue og inn under jakken min. Kim tok hundene mens jeg og vesla trillet det forteste vi kunne hjemover. Turen varte i fem minutter og endte med bad og fult skift av både mor og barn, samt en real vask av dunposen…

sdr
Stolte foreldre…
cof
Solnedgang
cof
På det fjerde skal det skje…

 

Småbarns Idyll…

Pupper er farlige greier

Jeg tok Paracet og håpte den skulle ha effekt på feberen, men en time etter hadde temperaturen steget igjen. Jeg valgte å ringe på sykehuset…

Jeg hakket tenner, svettet ut sengetøyet og kjente meg stiv og støl i hele kroppen… Det var natt til lørdag at kroppen ikke lenger spilte på lag. Jeg kom meg gjennom natten med vesla vekselvis hengende på puppen, men følte meg stadig verre.  Kim måtte gjøre mer og mer av stell og raping med vesla etterhvert som den nye dagen meldte seg. Jeg tok paracetamol på sengekanten i håp om å bli i litt bedre form…

Continue reading “Pupper er farlige greier”

Fødebrevet

Å føde er en enorm oppgave, både fysisk og psykisk og for å få en best mulig opplevelse av fødselen trenger vi å føle oss trygge.

Fødebrev sto nevnt som et punkt på lista over ting å klargjøre før fødsel. Svangerskaps appen har vært til god hjelp, men på dette punktet sto det ikke beskrevet særlig mer…

Continue reading “Fødebrevet”