Uke 37+1
Mange deler magebilder uke for uke, måned for måned. Struttende mager, strålende og lykkelige gravide kvinner. Selv har jeg ikke delt så mye av svangerskapet i disse 37 ukene som har passert. På mange måter har svangerskapet opplevd så fremmed og nytt, at det har vært vanskelig å sette ord på alt som skjer i kropp og sjel.
…»Gud forby» at vi oppleves som hysteriske…
På mandag satte jeg meg i bilen og vinket farvel til familien min og Meløy. Også mannen måtte bli igjen i nord når jeg vente nesa mot Levanger. Mens Kim ble for å ordne siste med hus og flyttebil måtte Lille og jeg dra uten pappa’n på ultralyd. Det var noen som manglet, men min søster Sølvi fylte inn og ble med som støtte og kamerakvinne. Slik at pappa’n og dere kan få ta litt del….
Jeg kjenner meg varm rundt hjerterota etter samtalen jeg nettopp hadde med min søster. Hun hadde spurt tantebarnet mitt Brage på fem år, hva som var det beste med helgen. Da hadde han svart «å ligge i lavvo med tante». Jeg kjenner klumpen i halsen, så rørt og ydmyk over å få dele denne opplevelsen med gullgutten min.
«Ikke enda!» minstejenta Vida på to år responderer på tante sitt spørsmål om å skifte bleie og ta på klær. Plutselig er hun borte, bak en gardin hører jeg «hyyyysj», jeg drar forsiktig bort gardinene og to runde store øyne titter opp på meg. Hun smiler, men når jeg igjen prøver mine overtalelses evner får jeg et «nei!». Jeg går ut av rommet og vender i stedet fokuset på eldstemann.
