Litt stresset pakket vi brudestæsj og bagasje inn i bilen. Jeg og Camilla, søskenbarnet mitt, skulle plukke opp min søster Sølvi og hennes mann Reidar nede i Oslo sentrum. Klokka hadde passert avtalt starttidspunkt og jeg som opplever at tid slett ikke er veiledende, kjente det litt på pulsen.
Se videoen av meg som synger nederst i innlegget
Å herregud, jeg skal gifte meg! Kan du tro det?
Jeg kjenner nervene krible i kroppen for første gang, siden Kim gikk ned på kne i snøen. Jeg har hatt stålkontroll til nå. Eller ihvertfall har jeg likt å tro det.
Jeg kan nesten ikke vente med å åpne døra når jeg kommer hjem fra jobb. Så fort jeg har låst meg inn går jeg det raskeste bena kan bære meg over gangen og bort til kjøkkenet, hvor Mynte og Ailo venter på meg. Mynte vet nok at jeg er hjemme allerede før jeg parkerer på gårdsplassen. Hun kjenner bilen min nå.
