
Litt dramatisk kanskje? Men akkurat nå føles det litt slik. Liva er 8uker og jeg har hatt fire brystbetennelser og tre innleggelser, hvor jeg har vært nær sepsis. Eller blodforgiftning som det heter på folkemunne.
Jeg hakket tenner, svettet ut sengetøyet og kjente meg stiv og støl i hele kroppen… Det var natt til lørdag at kroppen ikke lenger spilte på lag. Jeg kom meg gjennom natten med vesla vekselvis hengende på puppen, men følte meg stadig verre. Kim måtte gjøre mer og mer av stell og raping med vesla etterhvert som den nye dagen meldte seg. Jeg tok paracetamol på sengekanten i håp om å bli i litt bedre form…