Jeg og Kim dro på sykehuset for overtidskontroll. Vi hadde nylig vært på CTG registrering – hvor hjerterytmen og aktiviteten var akkurat slik den skulle være. Vi var trygge på at alt var fint med vesla og forventet at vi enda måtte gå noen dager. Vi ble derfor veldig overrasket når gynekologen kunne fortelle at hun ville sette meg i gang allerede lørdag. Vesla hadde flatet ut vekstkurven sin og da ville de ikke vente til ellevte dag over. Jeg og Kim så på hverandre og jeg kjente hvordan pulsen steg. Glede, spenning og sorg gikk gjennom kroppen på kort tid… Håpet om en naturlig og selvstartet fødsel forsvant, samtidig kjente jeg på gleden over at ventetiden snart var over.
