Vesla står i bru, illsint og krampegråter. En del av meg ønsker sterkt å løfte henne opp og holde henne tett inntil meg, den andre delen av meg tenker at hun bare er sint fordi dette er nytt og hun liker det ikke. Jeg har allerede lyttet noen ganger til den første stemmen og jeg tenker at det har gjort henne enda mer utholden. Hun vet at om litt så gir mamma opp…