Tårene bare triller. Jeg sitter i sofaen og hele dagen har gått uten at jeg har orket noen ting.
Vi startet dagen så fint, vesla og jeg – men da hun dro i barnehagen kom “orken”.
Jeg er så trøtt – hele tiden! Det er så overveldende og i dag tillot jeg meg å sove. Jeg sov i 3timer, midt på dagen og rakk egentlig ingenting av det jeg skulle i dag.
Følelsen av ubrukelig kommer som kstsende over meg og jeg kjenner “orken” tar meg igjen. Jeg hater å gå gravid! Jeg hater å ha lite overskudd.
For sannheten er at i går var vesla hjemme fra barnehagen, der var en veldig fin dag – men uten duppen hennes ble det ingen hvile på meg, og det tåler ikke gravide meg. Så I går kveld var jeg så sliten at tårene trillet. De dumme tårene som kommer alt for ofte om dagen…
Tenk å ikke orke å være med sitt eget barn en gang. Jeg gremmes av å skrive det, men det er jo sant. Jeg gledet meg til å levere vesla I barnehagen i dag, vet hun koser seg der og jeg er så ufattelig sliten hele tiden. Tårene triller igjen, orker ikke å tørke de bort, det kommer bare nye…
Sorgen over å være en jeg ikke føler er meg er stor. Det er nå jeg og vesla skulle brukt tiden så godt. For når lillesøster kommer så vet jeg at det blir tøft. Vesla har vært det absolutt viktigste i livene våre i snart 3år – nå må hun snart dele glansen og jeg kjenner en stor sorg over at relasjonen vår skal endres.
Samtidig undres jeg over om jeg vil elske begge barna like mye?! For det jeg føler for vesla er så intenst, hvordan skal jeg kunne romme to på samme måten? Jeg angrer ikke på at vi valgte å få en til… Tror jeg da! For jeg har hatt stor glede av å ha søsken. Faktisk har det vært den beste gaven i livet, den gaven vil jeg jo gi vesla. Å tenke på det får tårene til å stilne litt, pulsen roer seg og jeg klarer å se litt klarere…
Jeg må bare huske å puste!
Og innimellom må jeg bare gråte, store krokodilletårer. Mulig det er en mild svangerskapsdepresjon, men jeg akter ikke å skamme meg over det. Denne kroppen som er et resultat av svangerskapet frarøver meg kroppen min, energien min og “jeg-et” mitt i 9mnd, det må være lov å synes at det er skikkelig dritt!
