Så satt jeg her da, på Liverpool restaurant. African time kan fortsatt vise seg å skape litt trøbbel for en trønder som tenker at tid ikke er veiledende. Jeg i mine turklær, min voldsomme sekk og blonde hår gjør tydelig inntrykk og blikkene faller mot her hvor jeg sitter. Sjåføren som slapp meg av er lettere bekymret for å etterlate meg alene og har alliert seg med en av kokkene på stedet. Jeg har fått streng beskjed om å vente her, så han kan se meg. Selv føler jeg meg passe trygg, lett tilbakelent men litt overvåken.
