Jeg gjorde klar hundene for tur mens Kim pakket sekken. I dag ble det enkel kost, ostesmørbrød av polarbrød og ei flaske vann. Jeg kan anbefale å legge polarbrød dobbelt med ost og godt krydder mellom, for så å surre de inn i dobbelt lag med sølvfolie. De blir deilige ostesmørbrød over bålet.
Jeg kommer inn døra hjemme og holder på å snuble over noen sko. Matten i gangen ligger krøllete, men er umulig å rette opp på grunn av tre sekker betong som står tildels på den. Jeg ser meg rundt etter en ledig flekk for å slenge av meg skoene. Gangen er overfylt av verktøy, flyttelasset, klær og rot.
Se filmen nederst i innlegget
Jeg får av meg skoene og skal til å henge av meg jakka. Det er absolutt ingen ledige kleshengere og jeg griper en hvor det allerede er ei jakke på. Jeg gjør er ærlig forsøk på å få den på plass, men den når gulvet før jeg er ferdig. Jeg ser oppgitt på den digre boblejakka som nå ligger oppå verktøy kassen, snur meg rundt og går inn på kjøkkenet.
Etter ni dager hvor jeg og valpene hadde regjert her hjemme, kom endelig Kim og Mynte tilbake. Det ble et gledelig gjensyn både mellom to og firbeinte, sent lørdags kveld. Jeg sto litt bortenfor bilen da Kim slapp Mynte ut og hjertet slo salto i ren jubel over at Mynte viste gjensynsglede. Det var et kort og kjærlig møte, før hun satte i full gallopp rundt på tomta. Opp og ned, hit og dit med en hinsides fart. Du kunne se på henne at lykken var stor over å ha kommet hjem!
Se filmen av vårt høsteventyr
Jeg og Kim har ventet lenge på å dele denne nyheten. Det har jo skjedd så mye med bryllup, planlegging, flytting og gode greier.
Men i dag gikk jeg ut av tjueårene. En hard nøtt å svelge, men sånn er altså livet. Kim henger på og fyller 30 år i morgen – HURRA HURRA!!!
Og nå venter vi bare spent på familiens nye tilskudd. Saga er ei nydelig lita frøken, som Kim tar med seg hjem i slutten av september. Tusen takk til kennel Trap Line og Torhild og Petter for denne fine jenta <3
Jeg kan nesten ikke vente med å åpne døra når jeg kommer hjem fra jobb. Så fort jeg har låst meg inn går jeg det raskeste bena kan bære meg over gangen og bort til kjøkkenet, hvor Mynte og Ailo venter på meg. Mynte vet nok at jeg er hjemme allerede før jeg parkerer på gårdsplassen. Hun kjenner bilen min nå.
