
Vi sitter i bilen på tur hjem fra Bodø. Sola varmer godt gjennom bilruta og de snøkledde fjellene bader seg i sollys. Det vakre Nordland viser seg fra sin beste side og jeg blir minnet om hvorfor jeg ønsket meg hit i starten. . .
Jeg kommer inn døra hjemme og holder på å snuble over noen sko. Matten i gangen ligger krøllete, men er umulig å rette opp på grunn av tre sekker betong som står tildels på den. Jeg ser meg rundt etter en ledig flekk for å slenge av meg skoene. Gangen er overfylt av verktøy, flyttelasset, klær og rot.
Se filmen nederst i innlegget
Jeg får av meg skoene og skal til å henge av meg jakka. Det er absolutt ingen ledige kleshengere og jeg griper en hvor det allerede er ei jakke på. Jeg gjør er ærlig forsøk på å få den på plass, men den når gulvet før jeg er ferdig. Jeg ser oppgitt på den digre boblejakka som nå ligger oppå verktøy kassen, snur meg rundt og går inn på kjøkkenet.
Etter ni dager hvor jeg og valpene hadde regjert her hjemme, kom endelig Kim og Mynte tilbake. Det ble et gledelig gjensyn både mellom to og firbeinte, sent lørdags kveld. Jeg sto litt bortenfor bilen da Kim slapp Mynte ut og hjertet slo salto i ren jubel over at Mynte viste gjensynsglede. Det var et kort og kjærlig møte, før hun satte i full gallopp rundt på tomta. Opp og ned, hit og dit med en hinsides fart. Du kunne se på henne at lykken var stor over å ha kommet hjem!
Se filmen av vårt høsteventyr
Å kjøpe seg hus er som å takke nei til fritid! Eller som å kjøpe seg arbeid, alt etter hvem du spør. Likevel er det ingenting som byr på så mye glede som å forme sitt eget hjem, steg for steg. Jeg og Kim har brukt utallige timer ute med hundegård, hundehus, ved og parkeringsplass. Kim rømmer innimellom til sivilisasjonen (les: Oslo) og da nytter det ikke å vente på at han kommer hjem igjen!
Bli med oss på roadtrip – se filmen nederst i innlegget