Fra Grønmo til Rundvann

Fra Grønmo til Rundvann

Endelig kom sola for fullt! Det er noe fantastisk som skjer i kroppen når sola titter frem og får fult utspring. Jeg får mer energi, jeg blir gladere og hverdagen føles så mye lettere. Kjenner du deg igjen?

På mandag bestemte vi oss for å komme oss i marka for å nyte det deilige været. Vi la frem klær og sekkene ble klargjort kvelden før. Valget om å spise middag ute i naturen var enkel, men for å spare tid og planlegging valgte vi å spise frysetørket mat. Det er overraskende mange gode smaker det finnes i slike felt rasjoner, bare vannet får trekke lenge nok…

wp-1462913224140.jpeg
KIM         De gale lever godt 😉      VIVIAN

wp-1462913205806.jpeg

Se filmen fra turen nederst i innlegget

Når vi kom hjem fra jobb var det bare å skifte klær og komme seg i bilen. det føltes utrolig deilig å slippe å stresse med noe og rot her hjemme, rot fikk være rot. Vi kjørte til Grønmo og parkerte like ved golfbanen, derfra fulgte vi skiltingen inn mot Østmarkskapellet som er ca 2.5km. Planen var å gå de siste 300 meterne inn, men det var så vakkert ved Rundvann i dag, at vi like gjerne gjorde klar mat der. Etterhvert kom også slakklina opp og vi fikk selskap av Marie som er en god venninne av meg.

Mens vi satt å koste oss med nøtter nede ved vannkanten fikk vi selskap av herr og fru And. De var enten veldig tamme eller fryktelig sultne, kanskje en blanding av begge. Uansett så kom de helt opp til oss og lot seg mate fra hånden, til min store glede. Vi google litt på nett og fant ut at nøtter og gjerne peanøtter egner seg fint som fuglemat og at det er greit å fore ville fugler og de kommende barna deres også kan nyte godt av at foreldrene er godt fødd. Så til alle andre som finner glede i å mate fuglene – kos dere!

wp-1462913173529.jpeg

wp-1462913119317.jpeg
Koser meg stort når jeg kommer så tett innpå dyra

Etter fuglematingen ble det lekt litt med slakklina, før sola begynte å takke for seg og vi vendte snuta i retning parkeringsplassen. Det er ganske deilig å komme hjem og ta en time i sofaen uten å gjøre noe, før senga venter.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Vår i Østmarka

Vår i Østmarka

dav

Søndag 1.mai var første dagen på en stund hvor regnet tok en pause. Jeg hadde planer om å ligge ute denne helgen, men komfortdyret i meg valgte i stedet å bli inne til regnet stilnet litt. I løpet av helgen kjente jeg at jeg ble mer og mer rastløs, så på arbeidernes internasjonale kampdag fant jeg frem storsekken, klar for tur.

Østmarka i film nederst i innlegget

dav
Grusveien inn mot Skjelbreia

Jeg ble sluppet av ved Bysetermåsan og hadde bestemt meg for å gå inn til Skjelbreia via grusveien. Det er lenge siden jeg har vært der nå og jeg håpte på å møte hundefolk for en hundeprat i solveggen. Jeg hadde fylt storsekken for å få godt med vekt, da jeg planlegger en del lengre turer i sommer og da er det fint å ha trent på å gå med sekk.

Langs grusveien var de små bekkene blitt delvis oversvømt av regnvannet de siste døgnene, men jeg kunne høre at fuglene i områdene rundt koste seg. Flere ganger stoppet jeg og lyttet til fuglenes sang, og jeg ble litt ergerlig over min labre kunnskap om fugler. Med unntak av skogdua som avslørte seg ved å lette like ved meg, var det ikke mange jeg dro kjensel på. Det blir nok en investering i en fuglebok

sdr
Et vannfylt Østmarka

Det var bare hundene som ønsket meg velkommen på Skjelbreia, ikke en sjel var å se, så jeg inntok litt lunsj før jeg tok skogsstien tilbake mot bysetermåsan. Det var veldig vått i terrenget, men innimellom slapp sola gjennom trærne og jeg fikk følelsen av idyll der jeg gikk. Vannet lagde liv i marka og mosen var gylden grønn der den badet i sol. Jeg møtte bare ett smilende ansikt på min vei, ellers var det veldig fredelig og stille i marka. Det var bare været som lekte litt med stillheten, når det vekslet mellom regn, sol og hagl. Jeg avsluttet turen ved avslapning og loggskriving ute ved Bysetra.

 

Sove ute i kulda

Sove ute i kulda

Jeg har akkurat kommet hjem og den deilige lukten kombinert av kald luft og bål ble brått ikke like god lenger. Jeg er deilig sliten og det er faktisk litt godt å sette seg i sofaen igjen, etter en kort men lærerik tur.

Jeg har sovet ute en vinternatt før, men ikke som dette og ikke alene. Jeg skal ærlig innrømme at “learning by burning” har fått en ny betydning for meg…

Les mer “Sove ute i kulda”

Frieri i Østmarka

Frieri i Østmarka

IMG_4394[1]
Jeg prøvde meg på å ta bildet i mørket, men har litt å lære 🙂
Kim og jeg skulle spise middag ved Ullsrudvannet i Østmarka, i et forsøk på å bli flinkere å komme oss ut, selv i mørket. Å spise middag ute under åpen himmel er en fantastisk måte å tilbringe kvelden på.

Les mer “Frieri i Østmarka”