Klokka er kvart over ni og jeg har akkurat krøpet ned i posen. Jeg ligger å titter på Kvist gjennom myggnettingen, som skiller inner og yttertelt. Hun har den nye hundematten sin der. Istedet velger hun å ligge tett inntil sekken min i lyngen. Som en liten ball har hun lagt seg til. En liten del av meg vil aller helst åpne nettingen å slippe henne inn, men det er best for oss begge om vi danner gode vaner med en gang.
På fredag kom Carina og Bento (eierene) med Kvist. Ei sjarmerende, men forsiktig frøken. På tross av at hun er litt skeptisk til det nye er hun utrolig kosete og lett å bli kjent med. Etter en stund måtte Carina og Bento reise. Jeg hadde allerede planlagt en dag sammen med min venninne Ingrid, så vi tok turen inn i marka igjen. Siden vi var mest opptatt av å ha en koselig jentekveld ble Bysetra plassen.
I går gikk dagen med på å utføre service på sykkelene mine, i solveggen. Nå som det bare er få dager igjen til Kvist kommer er det viktig å få alt på plass. Så etter at syklene var i orden, fikk jeg både skyss og selskap på stien inn mot Skjelbreia gård.
Etter en natt med heftig regn, ble jeg sittende en stund i teltet og håpe at regnet skulle stilne. Det meste var vått eller svært fuktig, da jeg pakket ned og vendte snuten mot Røyrivannskoia. Turen dit var fin og det tok ikke lang tid før jeg for første gang benyttet meg av DNT nøkkelen. Les mer “Røyrivannskoia til Lutkjern”
Jeg merker det veldig godt at “prosjektet mitt” er helt i startfasen. Sekken har vært litt for tung og jeg har allerede på fire dager pakket den om to ganger. Noe for å lette vekten og noe fordi jeg stadig finner bedre måter å pakke på. Smarte løsninger dukker opp med erfaring!
