I dag er det en uke siden de marsjerende passerte målstreken i Nijmegen. 167km på fire dager gjør uten tvil noe med kropp og sjel og jeg fikk se store sterke menn ta til tårer av ren glede når de kom i mål! Med 10kg på ryggen, full uniform og marsjstøvler testes kroppen over asfalt og brostein. Temperaturen har variert fra 26 til 36 grader, og på det varmeste var dehydring en svært reel problematikk.
FILM FRA NIJMEGEN NEDERST I INNLEGGET
Som sykepleier har jeg fått vært ute og møtt soldatene i løypa. Å kunne ønske de velkommen på rasteplass og si noen oppmuntrende ord, har vært like givende som å bistå med medisinsk hjelp. Likevel føles det godt å vite at vi har hjulpet noen med å nå hele veien inn, fordi de har fått utbedret ben eller annen behandling på veien mot mål.
Jeg mener det er på sin plass å beskrive Nijmegen Marsjen som ekstremsport. Det er som Kaptein Berntsen sa, ingen som kommer gjennom uten å ha vondt! Min erfaring er at de som møter godt forberedt, har tatt med seg nødvendig medisinsk utstyr, har inngåtte sko og møter opp på plastrekurs – de klarer seg godt. Feil plastring, lite trening og ingen forberedelser fører til stygge bein. Noen av de værste beina gjennom hele uken, så vi allerede etter en dags marsj. For oss i medic-teamene har det vært et klart signal om at de marsjerende får igjen for innsatsen de har lagt ned i forkant.
Jeg er inspirert av de marsjerendes mot og pågangsmot! Jeg og min makker Line fikk muligheten til å følge avdelingene de siste 9km inn mot mål. Det er en opplevelse jeg sent vil glemme! Vi så mange som hadde det vondt, men alle hadde overskudd til å smile og delta i den store folkefesten Nijmegen marsjen faktisk er. Jeg er ikke i tvil – Nijmegen medaljen står høyt i kurs og en dag skal jeg kunne henge den på eget bryst også.
GRATULERER TIL ALLE SOM HEVET HODET KAN VISE FREM NIJMEGEN MARSJENS MEDALJE!
Talen i filmen er holdt av Kaptein Berntsen – En norsk Nijmegen Legende i norsk sammengeng – klippet/forkortet av meg.
