Min vakre, omsorgsfulle, sterke jente har akkurat bikket 2år og står i en Berg og dalbane av følelser nå. Hun vil være mammas beibi (som hun sier selv), ha på bleie selv om hun har vært bleietørr siden i sommer og like fort vil hun klare alt selv.
Jeg ser på deg, der du gråter. innimellom roper du av full hals og slår i døra, med en kraft du ikke forventer av ei på 1.5år. Du vil ut!
Du kjenner deg kanskje igjen i når ettåringen kaster seg bakover i bru i det du skal løfte hen opp? armer og ben spreller og du du blir litt tatt på sengen fordi du skulle jo bare…
