Jeg sitter i stua hjemme inntullet i et ullpledd og spiser ostepop mens jeg leser nyhetene. Nabolandet, mennesker vi nærmest snakker samme språket som, som har mye av det samme klimaet som oss og vi er vandt til å bo tett på og sammen med er nå angrepet. En lastebil kjørte ned mennesker en av Stockholms hovedgater , og til nå er tre personer døde og flere skadde…
Da føles det ganske absurd at jeg nyter ostepop her hjemme i stua. I dag kjenner jeg på medfølelse for våre kjære naboer og tenker samtidig på vårt eget lille land. Hva hadde skjedd om om det var midt i hjertet av Oslo og ikke Stokholm? Hva skal til før vi slutter å legge ned store deler av Forsvaret? Når skal det innvilges nok midler til å ha et Forsvar vi kan stå støtt med? Jeg føler ikke vi står like støtt nå når Trump leker med pengesekken og spakene i det Hvite hus…
Med et hjerte i sorg for Sverige og med et hjerte for landet sier jeg i dag;
ALDRI MER 9.APRIL